Riktig plante på rett sted

For å få fine planter og god blomstring eller avling gjelder det å velge det best passende voksestedet for den enkelte plante. For hvem drømmer vel ikke om frodige bed og lykkelige planter?

Det er mye forskjellig som påvirker plantenes trivsel, og dette er ingen eksakt vitenskap. Gjennom prøving og feiling, og ikke minst bøker og hageprogrammer har jeg lært meg mer og mer om hva de ulike plantene liker og hvor i hagen de helst vil stå. Men fortsatt er det slik at jeg noen ganger må flytte på ting både én og to ganger før jeg får det til. Sånn er hagelivet!

Jeg synes det er viktig å kose seg med prosessen, og ikke bli alt for teknisk. I denne artikkelen har jeg allikevel forsøkt å sortere noe av det som kan være lurt å tenke på.

Solbrud (Helenium) trives i solrik, dyp, næringsrik jord, gjerne med litt drenering. Bak skimtes en rød Hestemynte (Monarda). Den tåler det meste, både full sol og halvskygge.

Hvor kommer planten fra?

I naturen finner plantene sine habitat helt på egen hånd, og gjennom gradvis utvikling har plantene perfeksjonert seg og tilpasset seg akkurat de forholdene som finnes på voksestedet. Det første du kan forsøke å finne ut er derfor hvor i verden planten har sitt opphav og hvordan den vokser naturlig.

Kommer planten f.eks. fra et middelhavsland liker den antakelig mye sol i tillegg til at den sannsynligvis tåler en god del tørke. Er det en tropisk plante så vil den antakelig både ha varme og mye fuktighet.

Det latinske plantenavnet kan kanskje gi noen hint. Ofte beskriver navnet form, farge eller duft, men i mange tilfeller også hvor planten kommer fra. Noen betegnelser er selvforklarende, som Europaeus (fra Europa) eller Africanus (fra Afrika). Her er flere:

Alpinus = hører til på fjellet

Canarensis = fra Kanariøyene

Chinensis eller sinensis = fra Kina

Japonicus = fra Japan

Canadensis = fra Canada Capensis = fra Sør-Afrika

Orientalis= fra Østen

Occidentalis = fra vesten

Når det er sagt - mennesker har til alle tider krysset frem planter med helt spesifikke egenskaper. Det gjelder både utseende (farge, størrelse osv), duft, motstand mot sykdom og evne til å gi gode avlinger. Dermed kan planter med opprinnelse fra f.eks. Sør-Europa, få etterkommere som klarer kuldegrader.

Druer er ett eksempel. De fleste forbinder druer med et varmt, tørt klima, men det finnes også druesorter utviklet i Øst-Europa og Canada som er tilpasset kaldere vintre.

Denne druestokken plantet jeg i min forrige hage. Det er en Øst-Europeisk type som har klart seg fint med vintertemperaturer ned til minus 20.

Klimasone

Det norske hageselskap har utviklet et klimakart for Norge som du finner her: https://hageselskapet.no/hagestoff/praktisk/klimasonekart-1 Her finner du også kart for hvert fylke slik at du kan se hva som gjelder i akkurat ditt område. Skalaen går fra 1 til 8, der 1 er varmest og 8 er kaldest. I Norge er H2 det mildeste klimaet.

Ofte er plantene du kjøper i gartneriet merket med disse klimasonene. Men vær klar over at det alltid vil være lokale variasjoner påvirket av f.eks. hvor mye sol det er på voksestedet, om det er mye eller lite vind, terreng, nærhet til sjøen osv. Det betyr at det kan være forhold i din hage som kan legge til eller trekke fra en klimasone.

Mikroklima

Det er mulig å skape et helt eget klima innenfor et lite avgrenset område. Dette kan gjøres f.eks. ved å plante hekker eller annet som tar av for vinden, eller plante trær som kan gi skygge der solen ellers steker. Dette betyr at du ved å skape et mikroklima, kan ha flere "klimasoner" innenfor én og samme hage.

Her ses starten på det som etter hvert skal bli en hekk av buksbom. Planen er å lage en kombinert frukt- og grønnsakshage, med innslag av blomster. Buksbomhekken er tenkt å fungere som en lav levegg som kan ta av for vinden - i tillegg til å være et visuelt element som strammer opp formen på hagen.

Området rundt en hekk kan ofte bli tørt. Er hekken veldig stor og høy vil den fort bruke opp vannet i jorden rundt. I tillegg vil regnet sjelden nå helt inn under hekken. Det kan gjøre det vanskelig for andre planter å trives helt inntil en hekk.

Ved en husvegg kan det også bli svært tørt. Det kan skyldes at når det regner og blåser "på skrå" (noe det ofte gjør her i landet) så kommer vannet rett og slett ikke inn til huset. I tillegg er det som regel drenert inntil en husvegg, og det kan være lite gunstig å vanne mye rett ned langs kjellermuren.

Til gjengjeld er det ofte lunere inntil husveggen; en grunnmur av stein magasinerer varmen fra solen. Store steiner i bedet kan gjøre samme nytten, og gi ekstra varme inn i en kald vår- eller sommerkveld.

Det er lett å tenke at hele hagen jevnt over får mer sol om sommeren enn om våren, fordi dagene blir lengre og solen står høyere på himmelen. Men husk at trær og hekker får blader som skaper skygge. Noen områder kan derfor bli mer skyggefulle jo lenger våren og sommeren kommer.

Det kan derfor være lurt å følge med på sol og skygge gjennom en hel sesong, finne ut hvordan regnet faller og hvor vinden blåser, før du velger voksested for favorittplantene dine.

Har du veldig mye vind kan et belte av større trær som tar av for de verste stormene være en god idé. En mindre tidkrevende variant er å lage murer eller bygge et høyt gjerde som tar av for vinden.

Tørketålende planter

Tørketålende planter har egenskaper som gjør at de holder lenge på fuktigheten. De kan f.eks. ha tykke, blader og stilker som fungerer som vannlagre. Dette er typisk for kaktus og sukkulenter. Med sine gummiaktige blader trives de best i et ørkenlandskap. Der kan de klare seg uten vann i månedsvis.

En annen god huskeregel er at hvis planten har små blader gir det mindre fordampning enn hvis bladene er store. En typisk middelhavsplante som Rosmarin har f.eks. små, smale, og i tillegg ganske harde blader.

Grå blader reflekterer sollys, kjøler ned og gir mindre vanntap enn "vanlige", grønne blader. Lavendel er et godt eksempel, med sitt lys grågrønne bladverk.

Jeg har hatt stort hell med mine lavendelplanter som står øverst i en skrent, langsmed terrasen. Her er det både god drenering og ekstra varme fra hellene som ligger tett inntil.

Blanke blader fungerer litt på samme måten, de reflekterer også mer sollys enn "vanlige" blader.

Noen planter er utstyrt med hårete blader, som bidrar til å fange opp fuktighet fra luften. Hårene hindrer samtidig at fuktighet blåser vekk i vinden. Lammeøre er et godt eksempel, med sine lyse grågrønne, hårete blader.

Planter med dype pælerøtter, slik som f.eks. tistler, eller en plante med store kraftige knoller eller løk, tåler mer tørke enn en plante med grunne, tynne røtter.

Her er eksempel på en sammenplantning av flere hardføre planter som liker god drenering; Kransveronika (Veronicastrum virginicum, foran) og Kuletistel (Echinops) i en godt drenert skråning.

Har du en jordtype med tung leirjord, men ingen skrent, kan du i stedet legge et godt lag med grus eller stein før du planter en tørketålende plante. I tillegg kan du blande sand og smågrus inn i plantejorden. Eller enda bedre; lag et opphøyd bed med god drenering i bunnen.

Store rotsystemer som f.eks. gress, henter vann fra et stort område. Gress vil dermed også klare tørke godt selv om den enkelte roten er tynn og liten. Det er nesten aldri nødvendig å vanne gressplenen (bortsett fra når den er nysådd). En brunsvidd gressplen bare trenger en regnskur eller to, så blir den grønn og fin igjen!

Fuktighetselskende planter

Noen planter liker å stå i dyp, fuktig jord. Slike planter har ofte store blader. De store bladene er designet for å kunne ta opp små mengder sollys og vil miste mye fuktighet hvis det blir plassert i full sol. Planter med store blader skaper dessuten sin egen skygge på voksestedet, noe som også minsker fordampningen fra jorden rundt planten.

Fuktighetselskende planter liker som regel delvis eller mye skygge. Har du ikke mulighet til å gi dem skygge er det viktig at de får dyp, næringsrik jord uten for mye stein og grus, og at du vanner ofte.

Her er et eksempel på fuktighetselskende planter som trives i skygge: Foran Parasollblad (Astilboides Tabularis), og lenger bak ses Bregne, Høstormdrue (Actaea simplex) og Koreabronseblad (Rodgersia podophylla). Innimellom vokser Akeleier. Alkeleier trives nesten over alt!

Hosta er en annen skyggeelskende plante, her plassert på nordsiden av en høy hekk. Skyggen er perfekt, men hekken tar litt vel mye av fuktigheten og næringen. Det løser jeg ved å legge på mye kompost/mulch om våren, og ekstra kompost midt i voksesesongen. Jeg vanner også litt ekstra hvis det er tørt.

Fuchia er en sommerplante som liker halvskygge og jevnt, fuktig jord. Den passer perfekt på trammen hos meg, der solen bare kommer til noen timer hver morgen.

Ikke alle skyggetolerante planter liker å stå i fuktig jord. Som med de solelskende plantene, har de skyggeelskende utviklet sine strategier for å tåle en tilværelse med minimalt med sollys. Mørke blader vil f.eks. kunne utnytte det lille lyset som finnes bedre. Store, tynne blader eller et tett bladverk likeså.

Noen planter hører til i en vannkant, som ulike typer siv og f.eks. Sverdiris eller Sibiriris. De klarer seg også fint i et bed med dyp, fuktig jord. Du kan lage et ekstra fuktig bed på et sted der det naturlig ikke er så fuktig ved å grave en dyp grop eller grøft der du legger gamle plastsekker som underlag. Plast i jorden er jo en uting, så bruk i såfall tykk plast som ikke går i oppløsning, og gjerne plast du allikevel skulle kaste, f.eks. gamle jordsekker. La det være noen huller i plasten slik at vannet ikke blir stående. Velg gjerne et sted med naturlig, vekslende skygge. Fyll så på med god, gjerne litt leirholdig jord, og plant dine fuktelskende favoritter.

Sol

Planter du kjøper på hagesenteret er som regel merket med om de liker sol eller skygge. Som regel er det en tegning av en hel eller halv sol. Men hva betyr dette egentlig i soltimer?

Full sol regnes som minimum 6 timer sol i løpet av dagen. Halvskygge regnes som 4 timer sol, mens skygge kun er 2 timer sol om om dagen.

Scabiosa er et eksempel på en solelskende staude som gjerne liker seg i en tørr skrent. Denne lilla utgaven av en Scabiosa Caucasia er utrolig vakker synes jeg.

Varmeelskere

Tropiske planter er egentlig tilpasset forholdene i en fuktig jungel og må ha mye varme for å klare seg. Mange av dem bruker vi nordboere som stueplanter. De liker ofte ikke direkte sollys, hverken når de står inne eller hvis du tar dem ut om sommeren.

Kaktus og sukkulenter kan du derimot plassere i direkte sol ute om sommeren, de hører jo egentlig til i ørkenen. Men husk at alle planter bør tilvennes utelivet gradvis; start med noen dager i skyggen, før du setter dem i delvis sol, f.eks. bak en busk, og ev ut i direkte sol til slutt. Og husk å ta dem inn i god tid før den første frosten kommer!

Det finnes også planter som elsker varme men som allikevel trenger en litt kjøligere hvileperiode om vinteren. De tåler ikke frost, men tåler heller ikke å stå i en varm stue i vintermørket. Eksempler på slike planter er sitrus, fiken og pelargonia og feks. rosmarin som er typiske middelhavsplanter. De liker seg best i full sol om sommeren, og i et drivhus eller et kjølig kjellervindu med et par plussgrader om vinteren. Det samme gjelder den skygge-elskende Fuchsiaen lenger opp - den må også inn om vinteren.

Andre varmeelskende planter som f.eks. Georginer, Canna og Ingefær, visner helt ned om høsten. Røttene må overvintres inne. De kan gjerne stå ute frem til frosten kommer, men oppbevares deretter kjølig og mørkt, og ikke for fuktig, f.eks. i en kjellerbod.

Kanskje kjøper du et tre eller en busk som er helt på grensen i forhold til herdighet. Slike planter kan gjerne pakkes inn om vinteren. Stamme og grener pakkes inn i strie, og det kan også være lurt å legge på ekstra blader og jord rundt røttene hvis den skal stå ute. Sjekk da bare at planten ikke får det for fuktig. Noen planter, som f.eks. trepioner, kan råtne hvis det blir for fuktig helt inntil stammen. En annen mulighet er å plante i en stor krukke og ta inn hele planten i et drivhus eller en kjølig hagestue.

Sommerblomster er noe annet, og er som navnet tilsier en blomst som kun lever om sommeren. De liker både sol og varme. De frør seg som regel selv hvis du lar dem stå, og finner kanskje også nye vokseområder ved hjelp av maur og fugler.

Min nye favoritt-sommerblomst er denne fylte valmuen. Når den først er sådd trenger den ikke mye stell. Men obs, frøene trenger lys for å spire og skal ikke dekkes til når de sås i april-mai.

Jordtype

Den naturlige PH-verdien i jorden er med på å bestemme hvilke planter som vil trives best akkurat i din hage.

Et godt tips er å ta en titt rundt der du bor. Vokser det nåletrær som gran og furu på eller rundt tomta di, og har du villbringebær og kanskje rhododendron i nabolaget? Da er jorden kanskje sur. Bor du på en topp med kalkrik stein? Da er antakelig jorden mer nøytral eller basisk. Kanskje bor du i et gammelt jordbruksområde der jorden er bearbeidet i generasjoner? Da er kanskje PH-verdien gradvis endret. Eller kanskje bor du i et nybygd hus der jorden er hentet fra et helt annet sted?

Hvis du er usikker kan det være smart å måle PH-verdien. Dette gjøres ved hjelp av enkle PH-målere som kan kjøpes i butikker, hagesentre eller enkelt bestilles på nett.

PH fra 1-6 = sur

PH 7 = nøytral

PH 8-14 = basisk

Den optimale PH-verdien for de fleste planter er svakt sur jord, med verdi fra 6,0-6,5.

Det går an å tilføre kalk for å høyne PH-verdien. Før du gjør det, bør du sjekke PH-verdien. For mye kalk er nemlig heller ikke bra.

Eksempel på kalkelskende planter:

Lavendel

Roser

Erter og bønner

Gulerøtter

Jordbær

Kål

Pioner

Løk

I hagen min er det nok naturlig basisk jord slik det er i store deler av Oslo, men topplaget er nok ganske sur jord, fra generasjoner med nåletrær. Akkurat denne skrenten ble nok laget av stein, sand og grus den gangen huset ble bygget for 50 år siden. Når jeg gravde vekk gresset og etablerte bed, tilførte jeg masse kompostjord. Både lavendel, roser, pioner og allium klarer seg derfor fint her, så lenge de får litt ekstra vann i tørre perioder. Jeg pleier dessuten å kalke akkurat disse plantene etter blomstring eller når jeg tar høststellet. Jeg gir dem også litt benmel en gang i blant.

Eksempel på surjordsplanter:

Nåletrær

Rhodondendron

Hortensia (tåler også kalkrik jord, men kan da skifte farge)

Blåbær

Asalea

Potet

Lyng

Bringebær

Surjordsplanter skal ikke ha kalk. Du kan kjøpe jord tilpasset slike planter, eller lage din egen kompost av barnåler, blader og annet avfall fra surjordsplanter. Bøkehekken og rhodondendronene hos meg pleier å få kompost laget av "eget" nedfall; jeg samler bladene om høsten og klipper dem med gressklipperen, før jeg legger dem direkte tilbake under plantene eller i en egen kompostbinge. Og når jeg klipper hekken om sommeren kjører jeg greiner og blader gjennom greinkutteren og putter i den samme komposten.

Næringsrik jord

Planter som skal prestere mye, f.eks. produsere store blomster, trenger god, næringsrik jord, og som regel også mye lys og vann. Georginer er ett eksempel. Det samme gjelder mange tropiske planter som skal blomstre gjennom hele sommeren, f.eks. Canna.

Her et knallrødt eksemplar av Canna, plassert lunt i solveggen. Min erfaring er at slike planter også fungerer godt i en stor krukke. Planter i krukke må jevnlig påfyll av vann og ny næring. En Canna kan gjerne få flytende tilskudd flere ganger i uken.

Næringsfattig jord

Noen planter liker rett og slett ikke næring i det hele tatt. Skal du f.eks. anlegge en blomstereng skal jorden være næringsfattig. Engblomster tåler også en del tørke, så jorden kan gjerne også være sandholdig/godt drenert. Det er allikevel viktig å vanne ved såing og mens frøene spirer.

Å etablere en eng der det allerede er gress kan være litt utfordrende fordi gresset lett tar over. Da er det ekstra viktig å ikke gjødsle, fordi det bare vil styrke gresset enda mer.

Jeg har kun anlagt eng der det ikke lenger er gress. Et tips er å snu gresstorven og dyrke poteter det første året. Da fjerner du både gress og næring fra jorden og gjør klart for blomstereng.

Jeg har brukt engblomst-blandinger innimellom staudene og rosene de første årene når jeg anlegger nye blomsterbed. Da fyller det litt ut i mellomrommene frem til de flerårige plantene har vokst seg store. Siden dette bedet hadde fått en del næring tilført, kunne jeg så frøene ganske tett og resultatet ble ganske overdådig!

Oversikt over de mest vanlige sortene

Lurer du fortsatt? Under følger en mer detaljert gjennomgang av de mest alminnelige hageplantene våre.

Roser: Roser er glad i fuktighet, men de fleste sortene liker samtidig masse sol. De liker god næringsrik, muldholdig jord, gjerne med leire som hjelper til å holde på fuktigheten. Roser liker ikke for sur jord.

Når du planter kan du gjerne blande kugjødselkompost i jorden og som toppmulch, og spe på med ny kompost hver vår. Gjennom sesongen kan du bruke f.eks. en omgang hønsegjødsel, eller tang/algomin, gressklipp og tre-aske.

Slutt å gjødsle i midten av juli. Rosene trenger nemlig å roe ned veksten før vinteren kommer.

Roser trenger også mye vann. En skikkelig rotbløyte én til to ganger i uken i tørre perioder er lurt.

Et annet triks er å plante podestedet minimum 5 cm under jorden for å beskytte mot frost og tørke. Da unngår du dessuten villskudd fra roten hvis planten er podet på en annen rot/stamme.

Georginer: Georginer er sultne, tørste planter som trenger mye næring og jevn tilførsel av gjødsel. Bruk god plantejord, gjerne med mye kompost. Georginer er ikke så kresne på jordtype, men liker seg aller best i lett sur jord.

Georginene elsker sol og kan både dyrkes i potte og i bed. Georginer i potte må vannes daglig, mens i et bed holder det med en gang i uken eller litt mer om det er veldig tørt.

OBS: Georgineknollene må opp av jorden om vinteren; la bladverket visne ned om høsten, la røttene tørke og pakk dem inn i masse avispapir. Oppbevar mørkt, tørt og kjølig.

Klematis: Klematis er også glad i dyp, moldrik, nøytral jord, og de liker ikke å tørke ut. Klematis vil gjerne stå i selskap med andre planter som kaster litt skygge på jorden og de nederste stilkene, noe som bidrar til å holde på fuktigheten.

Bruk gjerne kugjødselkompost når du planter og sett planten gjerne dypere enn den stod i potten. Spe på med ny kompost hver vår. I tillegg liker klematis også å få litt tre-aske en gang i blant, og f.eks. litt tang/algoimin, nestlevann eller gullvann (se artikkelen min om gjødsel: https://www.camillashage.no/post/lag-din-egen-naturlige-gjødsel )

Pioner: Pioner er et godt eksempel på en art som gjerne vil ha godt drenert jord og som kan trives i en slak skrent. Pioner liker næringsrik, muldholdig jord, og klarer også noe leire. Bruk gjerne kugjødselkompost ved planting, og en neve kalk rundt plantestedet.

Etter blomstring kan pionen gjerne få litt ny kalk eller benmel. Pionene liker seg både i halvskygge/skygge og sol og er ganske hardføre.

Tips: plant pionen på en liten "topp" heller enn i en grop, og unngå å legge gjødsel helt inntil stilkene. Bruk heller litt grus/småstein som toppmulch.

Løkplanter: Løkplanter som tulipaner, allium, krokus, snøklokker m.fl. liker veldrenert, muldrik jord. Ideell PH-verdi er nøytral, mellom 6,5-7,5.

De fleste løk liker både full sol og halvskygge, og står gjerne også i en skrent sammen med pionene, som på bildet over.

Er jorden tung der du skal plante tulipanene dine, legg litt grus i bunnen av plantehullet. Bland gjerne også inn en neve benmel. Etter blomstring trenger løken tilførsel av ny næring, i hovedsak fosfor og kalium. Bruk f.eks. litt benmel igjen, eller hagekalk.

Løkplanter, og også hvitveis og blåveis som man finner i skogen om våren, har utviklet en spesiell strategi for å tåle både tørke og skygge. De blomstrer tidlig, mens det fortsatt er både fuktighet og lys på skogbunnen. Etter hvert som trærne våkner til liv og får tettere bladverk som skygger for solen, trekker de næringen tilbake ned i knoller og røtter, og hviler og forbereder seg til neste vår.

Tips: La bladverket stå til det er helt vissent, da får løken utnyttet solenergien lengst mulig, og suger tilbake all næringen som finnes i bladene.

Stauder: Stauder er betegnelsen på planter som visner helt ned om høsten, og som kommer tilbake år etter år.

Stauder kan være både tørkeelskende og fuktighetselskende, noen liker seg i skogen og noen i sola, noen vil ha sur jord, andre basisk.

Mange finnes vilt i Norge og disse klarer seg som regel med lite næring. Eksempler på slike norske varianter er blåklokker, prestekrager, skabiosa/knapp, tistler og ulike engblomster.

Noen stauder er både veldig herdige, og sår seg i tillegg lett. Stjerneskjerm og Akeleie er gode eksempler. Hvis man ikke ønsker for mange nye planter kan det være lurt å klippe av frøstanden før de slipper frøene sine.

Stauder som kommer fra helt andre steder i verden trenger kanskje litt ekstra hjelp for å trives. For å finne rett vokseplass kan det være lurt å lese seg opp på hvor den kommer fra og hvordan den vokser naturlig.

Som hovedregel bruker jeg den jorden som finnes i hagen, iblandet kugjødselkompost når jeg planter stauder. Så sper jeg på med gjødsel underveis i sesongen mens planten vokser og blomstrer, f.eks. en runde med hønsegjødsel, benmel eller nestlevann, og gjødsler igjen på nytt hver vår.

Noen vårblomstrende stauder, som f.eks. Løytnanshjerte, er en typisk skogsplante som liker fuktig, muldrik jord. De blir ofte gule og skrantne i bladverket etter blomstring og kan med fordel klippes ned. Kanskje kommer den da med en blomstring nr 2.

Toårige planter: Det finnes mange toårige planter. De mest vanlige i norske hager er revebjeller og stokkroser. Disse klarer seg fint både i sol og halvskygge, og trenger nesten ingen oppfølging. Noen toåringer kan komme igjen år etter år hvis de klippes ned før de går i frø.

Trær og busker: De fleste trær og busker liker dyp, muld- og næringsrik jord. Kugjødselkompost eller annen husdyrkompost ved planting er topp. Plant gjerne et tre bittelitt høyere enn jorden rundt, heller enn i en grop. Forstett å gjødsle trær og busker de første årene med noen liter husdyrkompost og litt benmel. Etter hvert som planten blir større trenger du ikke gjødsle annet enn hvis planten er gammel og skranten. Da kan du gi den litt ekstra benmel, eller tang/algomin.

Hekk: Hekkplanter kan du plante på samme måte som trær og busker beskrevet over. Fortsett å gjødsle med 1-2 dl. husdyrgjødsel pr løpemeter hekk hvert år. Hekker som klippes trenger mer gjødsel. Rak gjerne inn gammelt løv om høsten som får bli til jorddekke, og over tid næringsrik muldjord.

Frukttrær og bærbusker: Frukttrær og bærbusker trenger mer næring enn andre trær og busker fordi de skal levere masse deilige bær og frukter. Men obs, de skal ikke ha for mye nitrogen, det stimulerer bare ekstra bladvekst, ikke frukt.

Nåletrær og Rhododendron: Nåletrær og Rhododendron er surjordsplanter. De liker også husdyrgjødsel, eller f.eks. komposterte barnåler. Men de liker IKKE kalk eller benmel.

Bringebær og blåbær er surjordsplanter.

Bjørnebær og jordbær liker kalkholdig jord, gi dem gjerne litt benmel både om våren og etter innhøstning. Ellers liker de fleste bærbusker mer eller mindre nøytral jord.

Grønnsaker: Grønnsaker trenger litt ulikt av næring. Det viktigste er å ikke ha samme sort grønnsak på samme sted flere år på rad, såkalt vekselbruk. Hvis en grønnsak skal utvikle seg fra frø til stor grønnsak på bare få måneder, trenger den som regel litt ekstra næring gjennom voksesesongen.

Denne grønnsakshagen med gulrøtter, pastinakk, salat, ruccola, og forskjellige kål og løk har fått kugjødselkompost til vårfrokost og litt hønsegjødsel en gang på forsommeren. Jeg har også gitt litt påfyll av benmel og tang underveis. Det ser ut som det meste trives godt med det.

Vann

Til slutt; de fleste planter trenger en viss tilførsel av vann. Det betyr at i tørre perioder så kan det være lurt å ta en runde med hageslangen (hvis det ikke er vanningsforbud) eller vannkanne. Kanskje skal også de tørketålende plantene få litt vann i ekstreme tørkeperioder.

De fleste hageplanter liker best regnvann. Men regnsvanneter surere enn kranvannet, så kalkelskende planter kan gjerne få vann fra kranen, eller en dose kalk i ny ig ne om du bruker kun regnvann.

Med klimaendringer og kanskje flere tørre somre, kan det være fint å samle regnvann og bruke dette i stedet for vann fra springen. Det kan gjøres enkelt ved å sette et stort kar eller en tønne under takrennen. Har du flere slike rundt huset, og en vannkanne stående klar ved hver av dem, blir vanningen veldig enkel.

Men husk; hvis du vanner, så er tommelfingerregelen å heller vanne mye en gang i blant, enn å skvette litt hver kveld. Det beste er å venne planten til å finne vann selv, ved at røttene søker nedover til fuktigere lag. Vanner du ofte og lite vil ikke røttene søke like mye nedover, og planten blir avhengig av skvettingen din.

Det er dessuten viktig å unngå å vanne midt på dagen når solen skinner. For det første fordamper mesteparten av vannet raskt midt på dagen. For det andre kan vanndråpene bli som små forstørrelsesglass i solen og skade bladverket. Vann heller om morgenen eller kvelden.

Kilder:

"Gjødsel, om hagens næringsliv", Råman, Rundquist, Lagache, Pax forlag 2017

"Fra frø til frodig hage", Guy Barter, N.W.Damm&søn, 2006, ISBN 82-04-11301-3

Alle foto: Camillas hage