Alunrot - vakre blader, små blomster og noen gode hagetriks
Alunrot, eller Heuchera på latin, er en lettstelt og takknemlig staude som jeg har blitt stadig mer glad i.
Det er først og fremst bladene som gjør den så spennende, med alle sine farger og fasonger. Men jeg synes også de tynne blomsterstilkene, med de små, lette blomstene som svever over bladverket, er utrolig vakre.
Gjennom årene har jeg eksperimentert med alunrot på ulike steder i hagen, og etter hvert funnet noen triks som gjør at de trives ekstra godt. Jeg har også oppdaget hvor enkelt det er å lage nye planter, både fra frø og stiklinger.
Fra nordamerikanske skoger og bergsprekker, til norske hager
Alunrot kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, der det finnes en rekke forskjellige arter. Noen vokser i åpne skogsområder og skyggefulle skråninger, andre i steinete terreng og bergsprekker. Felles for mange av dem er at de liker jord som gir røttene tilgang til fuktighet, men der vannet samtidig kan renne unna.
Alunrot har vært dyrket som hageplante i flere hundre år, opprinnelig særlig på grunn av de små, lette blomstene. Men det var på 1980- og 90-tallet at planteforedlere virkelig begynte å interessere seg for bladverket. Siden har det kommet et enormt utvalg av sorter i alle mulige farger og fasonger.
I dag finnes alunrot i nyanser fra lysegrønt og gult til oransje, kobber, rødt, lilla og nesten svart. Noen har blanke, runde blader, andre har spissere, bølgete eller nesten dunete blader. Mange har også flotte tegninger og fargespill i bladverket.
Blomstene varierer fra hvitt og kremgult til rosa og knallrødt. Noen sorter blomstrer rikt, mens andre først og fremst dyrkes for bladene.
Alunrot i ulike farger pynter selv på en regnsfull høstdag.
Mine beste triks - sand rundt plantene
Alunrot anbefales gjerne til skygge eller halvskygge, i jord som holder godt på fuktigheten uten å bli våt. Men jeg har erfart at de kan trives under ganske ulike forhold.
Det stedet i hagen min der alunrot trives aller best, er faktisk ganske solfylt. Plantene står midt i grønnsakshagen, der de får sol store deler av dagen, men også vandrende skygge.
Akkurat her er jorden god og næringsrik, men jeg har blandet inn mye sand og grus. Helt øverst, rundt plantenes basis, er det bare sand.
Jeg tror dette er en viktig grunn til at de trives så godt. Sanden bidrar til at vannet ikke blir stående rundt plantenes basis, samtidig som den gode jorden lenger ned gir røttene tilgang til fuktighet og næring.
Når man vet at flere av de ville artene vokser i steinete terreng og bergsprekker, gir dette ganske god mening.
Jeg har derfor begynt å bruke det samme trikset flere steder i hagen, og så langt har det fungert veldig godt.
Her, midt i grønnsakshagen, som en del av en grusgang, har plantene blitt ekstra store og fine. Legg merke til alle fargenyansene i én og samme plante.
Små overraskelser fra frø
Når Alunrot trives, kan den også så seg selv. I sanden rundt plantene i grønnsakshagen dukker det stadig opp små frøplanter og jeg har funnet både grønne og rødlige varianter.
Kanskje ikke helt enkle å få øye på, men formen og tegningene på bladene er typisk Alunrot.
De små frøplantene har jeg forsiktig løftet opp, pottet om og etter hvert plantet andre steder i hagen.
Det morsomme med frøplanter er at de ikke nødvendigvis blir lik morplanten. Særlig når man har flere forskjellige sorter som vokser sammen, kan avkommet få andre bladfarger og egenskaper. Dermed vet man aldri helt hva som dukker opp.
Jeg synes det er ekstra hyggelig å kunne fylle hagen med planter som har kommet til helt av seg selv.
Små planter blir tatt vare på før de skal til et nytt voksested.
Lag nye planter med stiklinger
Denne sommeren oppdaget jeg også hvor lett det kan være å lage nye alunrotplanter fra stiklinger.
Hvis man følger bladstilkene ned mot plantens basis, vil man ofte finne små sideskudd som kan løsnes fra den litt kraftigere stengelen.
Jeg klipper eller knekker dem forsiktig av, så langt nede som mulig. Noen ganger kan man allerede se små antydninger til røtter.
Så lager jeg ganske enkelt et hull i jorden med fingeren og setter den lille stiklingen ned.
Jeg vanner godt, og passer deretter på at jorden er lett fuktig og at stiklingen ikke står i for sterk sol mens den etablerer seg.
Sensommeren og tidlig høst er fine tider å gjøre dette på, så lenge jorden fortsatt er varm og plantene får tid til å danne røtter før vinteren.
På våren kan man også dele eldre planter og på den måten få mange nye.
Jeg sørger for å få med litt av den tykke stengelen når jeg skal ta en stikling fra Alunrot.
På dette sideskuddet var det allerede etablert en del røtter, som vil gi raskere etablering.
Jeg tar bort visne blader før jeg putter i jorden. Enklere blir det ikke!
Gjør et kupp
Har du ikke allerede alunrot i hagen, er høsten en fin tid å kjøpe dem på. Hagesentrene har gjerne et stort utvalg, og mot slutten av sesongen kan man gjøre noen virkelig gode kupp.
I fjor kjøpte jeg rundt 20 planter på salg, til et større prosjekt jeg hadde planlagt å starte på året etter. De kostet bare en femtilapp stykket. Flere av dem så ganske puslete ut, men de var i live og hadde flere sterke stammer.
I stedet for å la dem stå i plastpottene, plantet jeg alle sammen ut i et ledig grønnsaksbed. Der fikk de stå ganske tett, som en midlertidig overvintringsplass. Jeg var litt spent på hvordan de ville klare vinteren, men det gikk kjempefint! Jorden var veldrenert, og plantene fikk akkurat passe med fuktighet.
Da våren kom, gravde jeg dem opp igjen og plantet dem i større potter med god jord så de fikk etablert et godt rotsystem.
På sensommeren flyttet jeg dem til det stedet de skulle stå, slik at de kunne vokse seg store og fine mens jeg jobbet videre med resten av prosjektet.
Et nytt skyggebed
Prosjektet jeg hadde planlagt, innebar renovering av et bed langs husveggen ved inngangspartiet. Her skulle jeg samtidig legge om de gamle belegningssteinene av betong, langs en gammel murvegg som også ble pusset opp denne våren.
Området er en ganske trang passasje på nordøstsiden av huset der solen bare kommer til et par timer hver dag.
Langs veggen hadde jeg fra før et bed med dyp, næringsrik jord. Tidligere hadde jeg hatt store bladplanter på dette stedet, men de bidro til at det ble mye fukt på den gamle murveggen. Det var noe av grunnen til at den måtte skrapes og males. Jeg fikk streng beskjed av maleren om å finne på noe annet for dette bedet.
Alunroten holder seg lave, og jeg så for meg at bladene ville gi farge og variasjon langs steinene og kunne matche det litt stramme uttrykket som huset har. Før jeg gikk løs på selve omleggingen satte jeg alle plantene i grupper på 5 og 5, omtrent der jeg så for meg å lage mindre, avgrensede lommer i belegningssteinen.
Nyoppusset vegg, plantene på plass, og en stor jobb foran meg..
I forbindelse med steinprosjektet hadde jeg god tilgang på sand. Etter hvert som steinprosjektet tok form, blandet jeg inn sand og grus og laget et veldrenert øvre jordlag til plantene.
De overvintrede plantene fra grønnsakshagen begynner å finne formen sammen med resten av steinprosjektet.
Før og etter:
To helt forskjellige uttrykk. Oppdelingen av bedet åpner opp hele området og lar veggen komme bedre frem. Det ble akkurat så fint som jeg så for meg at det skulle bli. De nye plantene av Alunrot vil etter hvert forhåpentlig vokse seg runde og fine.
En plante å eksperimentere med
Det jeg liker så godt med Alunrot, er hvor mange muligheter den gir. Den kan brukes som en rolig, grønn plante mellom andre stauder, eller som et fargerikt innslag med nesten svarte, oransje eller limegrønne blader.
Det er enkelt å skape kontraster med bruk av Alunrot.
Alunrot er også fin i krukker, langs kanter og i små bed der man gjerne vil ha noe som er dekorativt store deler av året.
Det er dessuten enkelt å flytte på en Alunrot, siden den ikke har spesielt dype røtter. Det gjør det lett å prøve seg frem.
Finn et sted med god jord og god drenering, eksperimenter med sol og skygge, og se hvilke sorter som trives best akkurat hos deg.
La gjerne noen av blomstene få sette frø, og prøv å lage nye planter fra sideskudd eller ved å dele eldre planter.
Plutselig har du mange flere enn du startet med, og kanskje til og med noen helt nye sorter.
Alle foto: Camillas hage
Comments