Ny hage? Slik kommer du godt i gang

Har du overtatt et hus med en gammel hage? Eller kanskje du er helt ny som hageeier? Da kan det være fristende å sette i gang med motorsag, gravemaskin og en plan om å gjøre alt på én sesong. Det er fint, og veldig spennende å komme i gang. Men mitt beste råd er å bruke litt tid på å bli kjent med hagen først.

Gamle hager skjuler ofte skatter. Planter som har stått der i mange tiår, et stort tre som gir deilig skygge, en gammel hellegang eller en syrin som blomstrer fantastisk når den får litt omsorg. De fineste hagene blir sjelden til over natten. De utvikler seg litt etter litt – akkurat som kunnskapen og erfaringen til den som steller dem.

Her er noen råd som kan hjelpe deg i gang.

Hva ønsker du at din hage skal inneholde? Kanskje et frukttre eller en blomstrende busk? Mange trær har vakre blomster om våren, som dette ferskentreet (Prunus persica).

Bli kjent med hagen

Før du begynner å fjerne trær, busker og gammelt villniss, prøv å få oversikt over det du faktisk har - hvis det er mulig å se gjennom alt buskaset.

I en gammel hage kan det skjule seg stauder under ugresset, løkplanter som dukker opp om våren eller gamle busker som bare trenger litt beskjæring. Har du overtatt hagen om våren eller sommeren, kan det være lurt å la den første sesongen gå før du gjør de største endringene. Da rekker du å oppdage hva som spirer og blomstrer gjennom året.

Er plantene ukjente for deg, kan du invitere en hageinteressert venn på en hagevandring eller spørre en gartner om hjelp. Det er mye enklere å ta gode valg når du vet hva du faktisk har.

Dukker disse opp i hagen din er det bare å glede seg. Pioner (Paeonia) kommer i mange farger, og kan være enkle eller fylte. Bak skimtes en lys blå scilla/snøstjerne (Scilla luciliae), en liten løkplante som også er vanlig i gamle hager.

Tenk over hvordan hagen skal brukes

Når du har fått litt oversikt, kan du begynne å tenke på de store linjene. Hvordan ønsker du at hagen skal fungere?

For noen er hagen først og fremst et sted å sitte med en kopp kaffe eller samle familie og venner rundt et hagebord. Andre ønsker plass til lek, trampoline og ballspill. Kanskje drømmer du om kjøkkenhage, drivhus eller bugnende blomsterbed.

Det viktigste er ikke å bestemme alt med én gang, men å tenke gjennom hvilke behov dere har akkurat nå – og hvilke behov som kanskje kommer til å endre seg.

En hage er aldri ferdig. Trær vokser, barna blir større, og du oppdager nye interesser underveis.

Skal hagen din kanskje også gi mat? Her har jeg laget en frukt- og grønnsakshage, med jordbær, løk, rabarbra, utrter og frukttrær - og noen blomster.

Finn din stil

Det er lett å la seg inspirere av vakre bilder på sosiale medier. Men husk at de fleste hager er blitt til over mange år. Likevel kan det være nyttig å samle inspirasjon og spørre deg selv hva du egentlig liker.

Trives du best med rette linjer, symmetri og formklipte busker? Eller foretrekker du myke former, frodige bed og mange blomster?

Det behøver ikke være enten eller. Men jo bedre du kjenner din egen smak, desto lettere blir det å ta gode valg når du skal plante eller bygge.

Liker du sterke farger og kontraster, eller ton-i-ton? Har du noen favorittplanter? Det finnes uendelige muligheter! Vil du ha litt av hvert, kan du lage soner eller ulike "rom" i hagen, med ulike tema eller farger.

Liker du sterke farger? Her har jeg noen langstilkede, knall orange tulipaner (Tulipa Avignon Parrot) foran et prydepletre (Malus purpur Mari) med mørke blader og knallrøde blomster. Dette var ett av mine favorittsteder i hagen denne våren.

Tegn opp idéene dine

Når tankene begynner å falle på plass, kan det være lurt å lage en enkel skisse.

Det trenger ikke være avansert. Tegn opp tomten på et ark og prøv ut ulike plasseringer av bed, stier, sitteplasser eller en platting.

Ønsker du å være mer nøyaktig, kan du måle opp tomten og bruke ruteark i målestokk.

En enkel løsning er også å skrive ut et oversiktsbilde av eiendommen fra et kart og tegne rett på bildet. Kanskje GoogleMaps har et bilde som kan brukes.

Mens du planlegger, bør du bruke tid ute. Legg merke til hvor solen er om morgenen og om ettermiddagen, hvor det blåser mest, hvilke stier dere naturlig går, og hvilke utsikter dere ønsker å bevare både fra huset og uteplassen.

En enkel skisse er en smart måte å visualisere og teste idéer.

Tenk deg om før du fjerner

Det er lett å tenke at alt gammelt må bort for å få en moderne hage. Men gamle planter gir ofte karakter, romfølelse og historie.

Et stort tre som gir skygge på varme sommerdager eller en høy hekk som skjermer mot innsyn, er verdier det kan ta mange år å bygge opp igjen. De skaper desuten høyde og variasjon.

Derfor ville jeg tenkt meg godt om før jeg fjernet etablerte trær og busker. Kanskje holder det å beskjære dem litt eller redusere størrelsen, slik at de igjen passer inn i hagen. Les mer om beskjæring her.

Det tar lang tid før et epletre (Malus) vokser seg stort og får en så fin form som dette. Gamle møbler fra loppemarked rett på plenen kan gjøre nytte som prøvekaniner, eller rett og slett bli favoritter i hagen.

Hva kan du gjøre mens du planlegger?

Selv om den store planen ikke er klar, finnes det mye du kan gjøre.

• Klipp tilbake det verste villnisset så du får oversikt

• Gi gamle busker og hekker et lag med god jord.

• Luk ugress rundt planter du ønsker å beholde.

• Sett ut en benk under et stort tre og kjenn etter om dette kanskje allerede er hagens fineste sitteplass.

Noen ganger er de enkleste grepene de som gjør størst forskjell. Og når du får bort villnisset ser du lettere de gamle strukturene. Kanskje er det noe som er spennende å beholde?

Begynn med én del av hagen

Når du har fått litt oversikt og har en slags plan er det bare å sette i gang! Med mindre du har et stort budsjett og skal totalrenovere hele tomten, vil jeg anbefale å starte med ett område.

Velg gjerne den delen av hagen der dere oppholder dere mest, f.eks. det stedet dere sitter eller går mye, eller et område som allerede har noen kvaliteter du liker. Bruk tid der. Se hagen fra ulike vinkler, både innefra huset og ute. Tenk både på helheten og de små detaljene før du setter spaden i jorda.

Når du begynner å plante gjelder det å ikke være redd for å gjøre noe feil. Planter kan som regel alltid omplasseres og alle hageeiere og gartnere lykkes og mislykkes hele tiden. Jeg har samlet 10 grunnleggende tips for å lykkes her.

Når den første delen begynner å falle på plass, blir det lettere å se hvordan resten av hagen kan utvikle seg.

En kjempestor Løytnanshjerte (Lamprocapnos spectabilis), til høyre midt i bedet, var det stort sett det eneste som var her da vi flyttet inn. Etter hvert har bedet blitt utvidet, og det har kommet til et nytt bed på andre siden av stien og trappen som leder opp til terrassen.

Høsten er en perfekt hagestart

Flytter du inn om sensommeren eller høsten, trenger du ikke vente til våren med å begynne å lage din drømmehage.

Høsten er en flott tid for å rydde, planlegge stier, bygge en platting eller lage nye bed. Samtidig er dette den beste plantetiden for mange trær, busker, roser og stauder. Jorden er fortsatt varm, samtidig som høstregnet ofte gjør etableringen enklere. Dessuten kan du gjøre et varp i hagesenteret på denne tiden av året.

Har du en plan for hagen kan det nye epletreet godt plantes før alt det andre er på plass.

Skal du kjøpe stauder, vil jeg anbefale å kjøpe tre planter av samme sort heller enn én av mange forskjellige. Grupper av planter gir raskere et rolig og gjennomført uttrykk enn mange enkeltplanter spredt rundt i bedet.

Høsten er også tiden for å kjøpe blomsterløk. Krokus (Crocus), Scilla, Snøklokker (Galanthus), Tulipanner (Tulipa) og villtulipaner (botaniske tulipaner), påskeliljer (Narcissus) og prydløk (Allium) kan plantes langt utover høsten, så lenge jorden ikke er frossen. Les mer om ulike løkblomster her. Blomsterløk er dessuten enkle å flytte, så her gjelder ikke regelen om å vente med å plante til du har en plan. Ser du neste år at du heller skulle ha hatt løkene et annet sted venter du bare til de er ferdig blomstret og flytter dem dit du vil ha dem.

Under gamle busker eller løvfellende trær kan løk skape et fantastisk blomsterteppe om våren. Der slipper solen ofte godt til før bladene springer ut, og løkplantene rekker å blomstre ferdig før trekronen gir skygge.

Jeg velger små løkplanter som Krokus og Snøklokker under de største trærne og hekkene fordi det ofte er lite jord og plass der. Hvis det ikke er noe bed eller jord der fra før i det hele tatt, legger jeg gjerne et lag aviser nederst, fordeler løkene tett og avslutter med ca fem centimeter jord eller så de er godt dekket. Det er en enkel metode som gjør planting lettere i områder med mye røtter. Avisene hindrer også noe av det gamle ugresset som kanskje finnes i jorden fra før.

Prydløk (Allium) er også en takknemlig løkplante. Med sine store, lilla, kuleformede blomsterstander passer den både i formelle og mer romantiske beplantninger. Løkene er ofte ganske dyre, men da er det jo en trøst at de etter hvert sprer seg villig med frø.

Allium har spredt seg i et bed med stauder, gress og blomstrende busker.

For mer fuktige steder velger jeg Ruteliljer (Fritillaria meleagris). Dette er ikke en løkplante, men en lilje, med små knoller som plantes om høsten, på samme måte som løk. Det finnes også masse spennende større liljer å få kjøpt om høsten. De trenger litt mer dybde og passer i bed med god jord.

Å etablere et nytt bed

Har du allerede en plan for et bed eller et gammelt bed som trenger å friskes opp? Det første du bør gjøre er å grave opp ugress og tilføre ny, frisk jord. Bland den nye jorden inn i den jorden som allerede er på stedet.

Som en start, velg deg noen hovedplanter og farger som du liker. Det er få planter som er fine gjennom hele sommersesongen, kanskje med unntak av nåletrær (som kommer i veldig mange spennende former!) og gressplanter. Men skal du ha blomster, kan det være lurt å tenke på sommeren som 2-3 perioder:

• Om våren er det fint med noe løk. De blomstrer fra ca april til mai, litt avhengig av hvor tidlig våren kommer. Det finnes også flere vårblomstrende busker som kan skape variasjon i blomsterbedet. Et frukttre er også vakkert når det blomstrer om våren.

• Om forsommeren er Pioner (Paeonia) stjerner i bedet, hvis du liker store, fargerike blomster. Og det finnes også noen tidliglomstrende stauder som f.eks. Storkenebb (Geranium) og Gullkorg (Doronicum). Toåringen Forglemmegei (Myosotis) er også en takknemlig, og veldig romantisk, fyllblomst.

• Så kommer høysommeren med flere stauder, roser og ikke minst sommerblomster. Sommerblomstene sår du om våren, enten direkte i bedet, eller i mindre potter som du etter hvert plasserer i de tomme hullene i bedet.

Jeg har tidligere skrevet flere artikler om å etablere et bed, og om å få til blomstring gjennom hele sesongen.

Hagen blir aldri ferdig

Kanskje er det nettopp det som gjør hage så fascinerende.

Hvert år oppdager du noe nytt. Noe lykkes bedre enn forventet, noe må flyttes, og nye ideer dukker opp etter hvert som du blir kjent med stedet.

Gullkorg (Doronicum) er en staude som ofte dukker opp i gamle hager. Jeg fant to slike i hagen da jeg flyttet inn, og omplasserte dem der jeg ville ha dem. Etter hvert som de har vokst seg større har jeg delt dem opp i flere planter. Til slutt har dette blitt en lang, sammenhengende rabatt.

Når man starter på en ny hage kan det virke ganske overveldende, slik er det for alle. Mitt beste råd er derfor å la hagen få utvikle seg i sitt eget tempo. Da blir den ikke bare vakrere – den blir også mer personlig.

Og kanskje oppdager du, etter den første våren eller sommeren, at den gamle hagen du overtok allerede hadde langt flere skatter enn du først trodde.

Jeg hadde vel aldri trodd at denne kjedelige gressplenen med en stakkars Rhodondendron i midten kunne bli...

..til dette blomsterhavet..

..eller at dette bedet, her med en så vidt påbegynt pergola teipet fast til veggen..

..skulle bli til dette på bare fire-fem år. Det har krevd en god del innsats! Men jo mer man jobber og oppholder seg i hagen, jo gladere blir man. Det er iallefall min erfaring.

Alle foto: Camillas hage