Støtte, stramme opp og fornye – hagestell i starten av juni

Vi skriver starten av juni, og endelig har sommeren kommet. Det hektiske vårstellet er unnagjort, og hagen eksploderer i farger. Biene er i full sving, pionene står i knopp og bedene begynner å finne formen for sesongen.

Men selv om den mest hektiske perioden med hagearbeid er over, er det fortsatt litt å gjøre for å holde hagen frodig og fin gjennom sommeren. En hagenerd hviler aldri!

Den første blomstringen er overdådig og intens!

Plantestøtte

Har du ikke støttet opp de høye plantene dine ennå, er dette tiden for å gjøre det.

Akkurat nå er det pionene som trenger litt hjelp. Plantene ser kanskje sterke og fine ut, men kommer det en skikkelig regnskur kan tunge pionhoder gjøre at plantene flopper eller stilkene rett og slett knekker.

Det beste er å være føre var og støtte plantene før de er ferdig utvokst og blomstene har sprunget ut. Jo tidligere man kommer i gang med dette, jo mer skjules dessuten støttene av bladverket.

Bruk en ferdigkjøpt plantebøyle og støtt forsiktig inntil planten, eller lag støtter av armeringsjern eller helt gratis av avklipte grener.

I fjor høst eksperimenterte jeg med å lage plantestøtter av armeringsmatter. De er forholdsvis rimelige å få kjøpt på byggevaresenteret, og det har fungert helt supert. Du kan lese mer om hvordan du kan gå frem her.

En kjempestor, gammel pion har fått en kjempestor støtte.

Mindre planter, mindre støtter. Slike støtter må på plass før bladverket blir for stort og kommer i veien.

Etter hvert blir plantestøttene skjult av bladverk og andre planter.

Knipe av gamle blomsterhoder

Tulipaner er en av mine favoritter. Men så snart blomstene visner er det lurt å knekke av det som er anleggene til frø.

Når man kniper av visne blomster, hjelper man planten med å samle energi i løken til neste års blomstring, i stedet for å bruke krefter på å produsere frø. De flotte, store hagetulipanene vil nemlig ikke formere seg særlig godt gjennom frø. De er foredlet frem gjennom generasjoner, og sannsynligheten for at de vil få et avkom som ligner på far eller mor er ikke særlig stor.

Eksempel på avblomstret tulipan der hodet trenger å knekkes av. Det er veldig enkelt og tar ett sekund. Det grønne hodet legges tilbake i bedet og brytes ned til jord.

En fantastisk tulipan i mørkerødt og orange som kommer igjen år etter år.

En annen favoritt!

Deilige kontraster under japanlønnen.

Etter å ha knekt av blomsterhodet, lar jeg stilken og bladene stå og visne helt ned. Det gir næring tilbake til løken.

Alternativet er å grave opp hele løken med stilk og blader, og legge dem til tørk et mørkt sted. Da bruker løken hverken krefter på frø eller å sette sideløk, og sjansen for at du får samme tulipan året etter er større. Om høsten plantes løkene igjen der man vil ha dem.

De fleste av mine bed er laget slik at løk, stauder og busker står om hverandre. Da blir det vanskelig å grave opp bare løkene. Det fungerer som regel allikevel ganske fint med ny vekst som dekker over de visne tulipanstilkene. Noen løk overlever, andre setter nye sideløk og noen blir borte. Jeg setter som regel noen nye hver høst og etter hvert blir det et deilig flor av ulike sorter.

Vårblomstring med mange nyanser av rosa, rødt, burgunder og lilla. Hvite narcisser Thalia, forrest i bildet, står fint sammen med de snart avlomstrede julerosene. Hostaen er på vei opp og vil dekke over de visne bladene når narcissene trekker seg tilbake.

I dette bedet kommer Allium etter tulipanene. Allium sprer seg villig med frø, så inntil jeg har fått nok lar jeg dem stå og visne gjennom sommeren.

Det å knekke av visne blomsterhoder gjelder ikke villtulipanene. De er ikke krysset frem og kommer tilbake år etter år og sprer seg i tillegg videre med frø.

Villtulipanene har spredd seg godt og dukker nå opp stadig flere steder i hagen.

Også trepionene og de første pionene er nå i ferd med å blomstre av. Selv om frøstandene kan være ganske dekorative velger jeg å klippe av gamle blomsterhodene. Det hjelper til med å holde uttrykket friskt og ryddig og det lar planten konsentrere seg om vekst heller enn frøproduksjon.

En vakker trepion på hell. Stilkene er kraftige så jeg bruker en saks eller sekatør for å klippe av de visne blomstene.

Ta bort visne vårblomster

Noen av vårblomstene kan nå fjernes helt for å gi plass til sommerblomstene. Forglemmegei er et godt eksempel. Dette er en fantastisk plante som fyller inn og skaper masse liv på forsommeren.

Forglemmegei er en fantastisk bunndekker om våren.

Når vårblomster som Forglemmegei begynner å gå i frø kan den skape et litt kaotisk uttrykk. Iallefall hvis du har mye av den, som meg. Selv om det fortsatt er noen blomster igjen i juni, kommer det til et punkt der pioner, alkeleier og andre stauder står for tur og trenger oppmerksomheten. Da tar jeg bort det meste av Forglemmegeien, men lar et lite område stå slik at plantene kan frø seg videre.

Det strammer opp og gir et roligere uttrykk i en ellers maksimalistisk hage.

Har du først Forglemmegei i hagen får du gratis nye frøplanter hvert år. Det er en toårig plante som setter frø, sår seg og blir til små planter i løpet av sommeren Jeg bruker så litt tid om høsten på å flytte plantene dit jeg vi ha dem - og så blomstrer de igjen neste vår.

Klippe kanter

Noen sverger til "no mow May" og lar gresset vokse seg langt for å gi mat til bier og andre insekter. Men nå er det nok av mat i andre blomster, og da kan plenen trygt klippes. Strammer man opp kantene samtidig, er mye gjort.

En litt rufsete kant med tulipaner og Forglemmegei på hell. I dette bedet har jeg i år gått drastisk til verks for å rydde og reorganisere. Det startet med et tre som frøs i vinter, og en Vortemelk som spredde seg alt for mye. Begge deler ble gravd opp. De avblomstrede tulipanene rundt disse plantene ble samtidig gravd opp, og det ble starten på full forandring.

Her er Forglemmegeien som var plassert langs kantene også tatt bort, sammen med resten av tulipanene, og jeg har til slutt skåret til overgangen mellom gress og bed.

Plante nytt

Siste steg i fornyelse og forfriskning er å få på plass nye sommerblomster. Selv om jeg har masse stauder og busker som blomstrer gjennom sommeren, er det alltid fint å sette inn noen ekstra sommerblomster, særlig hvis man har fjernet andre ting eller det har oppstått huller i bedet.

I år har jeg fordrevet Georginer og forskjellige sommerblomster i de fargene jeg liker. Zinnia og flere sorter Rudbeckia i varme farger, samt en lys orange Kolibrimynte som dufter helt fantastisk. Dette blir etter hvert til store planter som fyller inn.

Å så fra frø er en veldig billig måte å få masse blomster. En frøpose kan gi mange titalls planter.

Sommerblomstene har utetrening i den skiftende skyggen fra drivhuset.

Sommerblomstene skal på plass i "fargebedet". I tillegg er valmuefrø sådd, så her skal det etter hvert bli like fullt av farger og former igjen.

Nå er det bare å vente. Om noen uker vil georginer, zinnia, lodnesolhatt og valmuer ta over stafettpinnen etter vårblomstringen. Hagen er aldri helt ferdig, men akkurat nå er det kanskje dette som er den fineste tiden – når alt fortsatt ligger foran oss.

Jeg gleder meg!

Alle foto: Camillas hage