Tulipaner og andre vårblomstrende herligheter

For meg er våren den vakreste årstiden, med lysegrønne spirer og fargerike tulipaner. I denne artikkelen gir jeg noen enkle tips for å lykkes med tulipaner, og guider deg gjennom noen av de mest vanlige vårblomstene.

Tulipaner finnes i mange ulike former, farger og høyder. De kommer med frynser, striper, er enkle eller fylte. Noen blomstrer tidlig, noen sent.

Noen liker å plante mange like, noen lager mønstre, andre liker å blande farger. Et generelt tips er å plante tulipanene i klynger, for én og én tulipan spredt ut i et stort område gjør lite ut av seg.

Velger du tulipaner som blomstrer på ulik tid har du noe å glede deg over fra tidlig vår til langt ut på forsommeren. Tulipaner liker sol, men tåler også halvskygge. Planter du dem litt ulike steder i hagen, forlenger du sesongen. De som står mer skyggefullt, kommer nemlig litt senere.

Blant tulipaner er villtulipaner og Darwin-hybrider de mest pålitelige, de kommer igjen år etter år. Men min erfaring er at også de litt spesielle sortene kommer igjen, men kanskje ikke like kraftige som det første året.

Jeg er gal etter tulipaner og har etter hvert så mange at jeg har mistet tellingen..

Enkle tulipan-tips

Å plante løk er noe av det enkleste du kan gjøre i hagen.

Plantingen skjer om høsten, og så blomstrer de neste vår.

Tulipaner bør ha god drenering. Legg derfor grus eller sand nederst i plantehullet.

Plant løken ca dobbelt så dypt som størrelsen på løken.

Tulipaner og andre vårløk liker kalk. Jeg pleier å strø litt benmel rundt løkene når jeg planter dem om høsten.

Når tulipanen har blomstret er det lurt å knipe av de visne hodene og la bladene bli helt brune og tørre før du tar dem vekk. På den måten kan løken trekke næringen fra bladene tilbake til løken. I tillegg er det fint å gjødsle litt etter blomstringen, når løken skal bygge seg opp og sette sideløk. Synes du det er stygt med de visne bladene kan du jo plante stauder og busker rundt som dekker over det visne bladverket.

Med årene forsvinner dessverre noen av tulipanene. Jeg har også erfart at enkelte forandrer seg med årene. F.eks. hender det at det dukker opp en gul tulipan mellom de røde, som jeg med sikkerhet vet jeg ikke har plassert akkurat der. Forklaringen er at mange av sortene er sterkt foredlet, dvs de er krysset frem for å få frem en helt spesiell form og farge. Men, en liten sideløk får ikke alltid alle egenskapene til morløken. I stedet kan det dukke opp gener fra tidligere generasjoner. Jeg lar dem stå uansett farge, og tenker naturen lager spennende kontraster. Dessuten planter jeg alltid noen nye løk om høsten. Resultatet blir en fin mix av farger og sorter.

De samme variasjonene får du hvis du tar frø fra foredlede sorter. Sannsynligheten for at du får frem en helt lik tulipan er liten. Det tar dessuten syv å å få frem en ny tulipan fra frø..

Villtulipaner, eller botaniske tulipaner, kommer derimot tilbake år etter år i samme form og farge. De er litt mindre, men utrolig fine synes jeg.

For villtulipanene gjelder ikke regelen om å knipe av hodet etter blomstring. Lar du den stå utvikler den masse frø og sprer seg villig, og avkommet blir likt som morplanten.

Noen graver opp tulipanene etter blomstring for å kunne plante noe annet når tulipanene har gjort sitt. Tulipanløkene legges da til tørk på et mørkt kjølig sted over sommeren, med bladverket på. Så er de klare til å graves ned igjen om høsten.

Her kan du lese mer om dette: https://spirea.no/2023/10/25/slik-far-du-tulipanene-til-a-blomstre-pa-nytt/

Selv lar jeg tulipanene stå i bedet gjennom sommeren. Jeg har tulipaner over alt og innimellom stauder og busker, og da blir det vanskelig å grave dem opp uten å skade de andre plantene.

Rådyr liker også tulipaner

Hvis du bor i et område med rådyr kan du risikere at hele avlingen av tulipanknopper blir borte over natten. Mitt beste tips er å kjøpe en pakke Revira som finnes på de fleste hagesentre med litt utvalg. Dette er små lecakule-lignende stein med en lukt som skremmer bort rådyrene. Lukten utgjør ingen fare for dyrene, oss mennesker eller miljøet.

Strø kulene som et gjerde rundt de områdene du vil beskytte, i ca 1 meter avstand. Du kan enten strø kulene rundt hvert enkelt bed eller rundt hele tomten. En pakke rekker til ganske mange bed eller rundt en ikke alt for stor tomt (min gamle tomt var på drøyt 900m2 og det holdt akkurat).

Ett annet tips er å plante narcisser og allium innimellom tulipanene. Rådyrene liker nemlig ikke lukten av påskeliljer og pinseliljer heller.

Et annet gammelt kjerringråd er å bruke saue-ull, eller ullgarn og strekke tråder rundt bedene. Andre sverger til en blanding av blodmel og salmiakk som de dynker biter av oasis i og som så plasseres på stenger rundt bedet. Jeg har ikke prøvd dette selv, men disse metodene skal visst avgi en lukt som skremmer bort rådyrene.

Fungerer ikke noe av dette kan det være en idé å gjerde inn en del av hagen med et høyt gjerde som rådyrene ikke kommer seg over!

Skaff deg en dibber!

Skal du plante løk i et bed som allerede er etablert med masse andre planter, kan en løkplanter være tingen. Jeg har en såkalt "dibber". Den er helt spiss i enden slik at jeg stort sett unngår å skade de andre plantenes røtter eller ødelegge løk som ligger der fra før.

Andre vårblomstrende planter

Tulipaner er bare én av vårens mange undre. Under følger en liten oversikt over andre, de fleste enkle å få til.

Scilla er en vårblomstrende løkplante som er veldig vanlig i gamle hager. Den sprer seg lett, og ofte kan man se store, blå tepper i gresset. Etter hvert går blomsten i frø og sprer seg videre, hvis du venter med å slå plenen til de store frøkapslene har lagt seg ned.

Min favoritt-scilla er typen Stor snøstjerne (Scilla luciliae) som har lyseblå, hvite eller rosa blomster som vender oppover.

Hvitveis

Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) er utrolig vakkert, både i naturen og i hagen. Får planten de rette vokseforholdene er den veldig villig.

Hvitveis sprer seg med horisontale underjordiske rotutløpere og kan bli til store tepper hvis de trives. NB: hvitveis er giftig!

Dobbel hvitveis med rosa skjær er ekstra fint! Jeg har funnet mine på et lokalt hagemarked. Hvis ikke du finner noe sånt kan du ta med hvitveis fra skogen, helt gratis. Men vær forsiktig så du ikke skader naturen!

Blåveis

Blåveis er i slekt med hvitveis, men formerer seg mye saktere. De bittesmå frøene (eller nøttene) faller som regel ned rundt morplanten og fraktes videre av maur. De bruker eksremt lang tid på å bli til nye blomstrende planter.

Det er ikke lov å ta med blåveis fra naturen, men du kan få kjøpt knoller av ulike anemoner i hagesentrene, eller du kan finne blåveis i ulike blå, hvite og lilla farger på de lokale hagemarkedene - hvis du er heldig.

Snøklokker er blant de første blomstene som dukker opp. Disse formerer seg lett med sideløk og med frø, og danner etter hvert store klumper med blomster. Har du etter hvert en stor samling kan de små løkene gjerne graves opp etter blomstring. Separer den store klumpen i mindre planter/klumper, og du får raskt enda flere.

Det finnes mange varianter av snøklokker, også fylte. Dessverre vender de ofte hodet nedover, så kanskje du blir nødt til å bøye deg ned og ta en ekstra titt.

Krokus

Krokus er også veldig lett å få til. Sett de små løkene i jorden om høsten, de skal ikke særlig dypt, bare noen centimeter ned. Neste vår har du vakre gule, lilla, eller hvite blomster. De kan settes i bed eller plenen, under hekker og andre steder der de kan få lov til å spre seg.

En litt sjednere variant av krokus, med rustbrune tegninger i det gule.

Perlehyasint /Perleblomst / Muscari  

Kjært barn har mange navn. Dette er en plante som kommer igjen år etter år, og som gjerne sprer seg med frø.

Her en variant med hvit topp.

Det første året ser de små frøplantene ut som små tynne gressløk, så da gjelder det å ikke luke dem bort.

Perlehyasinter kan også settes direkte i gresset, men siden de blomstrer litt senere enn krokus og scilla fungerer de bedre i bed synes jeg. På et tidspunkt tar gresset over og må klippes, og da klippes jo fort disse fine blomstene også, før de rekker å gå i frø. Jeg plasserer dem gjerne litt langt frem i bedene slik at de fortsatt er synlige når staudene begynner å vokse.

Påskeliljer er et sikkert vårtegn og er enkle løk å ha med å gjøre. Fordelen med påskeliljer, ved siden av at de trenger minimalt med stell, er at rådyrene ikke liker dem.

Påskelilje i hvitt og fersken.

Allium

Allium er egentlig det latinske navnet for hvitløk, men vi her i Norge mener som regel de store lilla blosterkulene når vi sier allium. De blomstrer litt senere enn tulipaner og de andre vårblomstrende løkene, og kommer også i mange varianter.

Allium får masse små sorte frø som sitter på enden av hver stilk på det store kulerunde blosterhodet. Den frøsår seg selv hvis du lar frøstandene stå ut over høsten, de er egentlig ganske dekorative. Eller du kan samle frøene og strø dem der du ønsker flere.

Neste vår finner du en mengde små gresslignende planter, fortsatt med den lille sorte frøkapselen øverst på stilken. Da vet du at du ikke skal luke!

Sånn ser en liten ny alliumplante ut.

Magnolia

Altså, det finnes nesten ikke noe finere enn et blomstrende magnolia-tre. De kan være litt vanskelige å få til men de må nesten med i denne oversikten.

Magnolia liker seg mellom andre trær og busker, det gir skjerming for vinden og for mye sol. Men den liker ikke at det skjer for mye i nærheten av stammen/roten, fordi den har et ganske grunt rotnett. Man bør derfor unngå større stauder og mye graving inntil treet. Magnolia er for øvrig en surjordsplante, dvs at den ikke liker kalk.

Jeg har hatt vekslende hell med mine magnoliaer. Denne har vært den mest pålitelige; Magnolia Leonard Messel. Her har jeg rett og slett lagt tynne skiferheller rundt voksestedet, slik at ingen andre planter kan snike seg inn og ta over.

Forsythia

Når jeg først har tatt med én vårblomstrende busk, så må jeg også ta med Forsythia. Den er ekstremt villig, og fantastisk med sine knallgule blomster tidlig på våren.

Allerede i februar/mars klipper jeg av grener som ennå ikke er i knopp, og setter i en vase inne. Etter bare en uke springer det ut vakre gule blomster og gir vårstemning mens snøen fortsatt ligger utenfor.

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no utenom dibberen som er fra Burgeon & Ball