Grønnsaker i kasse

Egendyrkede grønnsaker er noe av det beste som finnes. Å dyrke i kasse har flere fordeler så lenge du sørger for nok næringsrik jord, jevnlig gjødsling og vanning.

Fordeler ved å dyrke i kasse

Å dyrke i kasse gir mange fordeler:

• Du kan bygge opp god, dyp og næringsrik jord som gjør at du kan plante ganske tett.

• Jorden i en opphøyet kasse vil varmes raskere om våren enn jorden på bakken gjør. Det er fordi solen også varmer opp sidene på kassen, noe som betyr at du kan starte tidligere om våren.

  
  

• Når du dyrker i kasse slipper du å tråkke på jorden, og du behøver heller ikke å bøye deg så langt ned.

  
  

• Hunder og barn løper rundt - i stedet for gjennom grønnsakshagen.

Men for å unngå at kassen skal bli en kattetoalett bør du legge på en jordbærduk frem til vekstene dekker jorden. Eller du kan legge et armeringsnett eller plassere steiner, pinner og gamle blomsterpotter på strategiske steder slik at det blir mindre åpen jord.

Den eneste bakdelen ved å dyrke i opphøyde kasser er at du i tørre perioder må vanne mer i en kasse enn du må på friland.

Plassering, høyder og underlag

Sett grønsakskassen din på en solrik plass. Grønnsaker trenger mye lys!

Mange sverger til pallekarmer som er billige og enkle å sette sammen. Pallekarmene måler 120x80 cm som er en veldig passelig størrelse. Bakdelen med pallekarmene er at de ikke er behandlet og etter hvert vil råtne opp. For å unngå dette kan du f.eks. male eller beise dem, eller kle innsiden med et vannavstøtende materiale.

Flere kasser på rad eller i fine formasjoner kan til sammen danne en stor grønnsakshage med mange ulike grønnsaker. Pallekarmene kan settes sammen på flere måter enn bare det ordinære rektangelet, har du flere sider kan du både lage kvadrater og flerkantede former.

Husk at en grønnsakskasse skal være uten bunn slik at overflødig regnvann kan renne ut. Hvis du ikke har mulighet til det, og må sette kassen på et tett underlag, f.eks. asfalt eller betong, er drenering viktig. Legg en barkduk i bunnen og godt opp over sidene slik at jorden ikke renner ut. Fyll så på med kvister, greiner og grus i bunnen slik at du får god drenering.

Er det god jord der du skal sette kassen trenger du bare én pallekarm i høyden. Er det ikke så god jord kan du sette to pallekarmer oppå hverandre og fylle på mer jord. Grønnsaker trenger sjelden mer enn 40 cm i høyden, som tilsvarer 2 pallekarmer.

Noen grønnsaker er spesielt utsatt for skadedyr, som f.eks. gulerøtter og kål. I en opphøyd kasse er det enklere å kontrollere dette, f.eks. ved å feste en jordbærduk over kanten, slik at gulrotflurer og kålfluer ikke kommer så lett til. Det sies dessuten av gulrotfluer ikke flyr høyere opp fra bakken enn 30 cm, slik at kassens høyde i seg selv kan være med på å holde fluene på avstand.

En enkel måte å dekke med jordbærduk, inntil grønnsakene blir for høye..

Det er fullt mulig å sette kassen rett på gresset. De gangene jeg har gjort det, har jeg lagt et tykt lag med aviser eller kartong i bunnen før jeg har fylt opp med forskjellig organisk materiale, kompost og jord. På den måten stoppes gresset fra å gro igjennom og ta over for grønnsakene. Etter en sesong er gresset omdannet til næringsrik jord. Men et tips er å uansett grave vekk 5-10 cm av gresset akkurat der kanten på kassen møter jorden, og videre ut på utsiden av kassen, som en renne rundt. Da slipper du å gå med kantklipper helt inntil kassen, og du slipper at gresset etter hvert finner veien inn i kassen.

Hjemmesnekret

Jeg pleier å snekre grønnsakskassene mine selv. Da kan jeg tilpasse dem til det stedet de skal stå. Jeg pleier å bruke gamle planker eller rester fra et annet byggeprosjekt. Jeg anbefaler max bredde på kassen på 1,5 m, slik at du kan nå inn til midten fra alle kanter.

Gode solforhold er viktig. Men også linjer og avstand til andre elementer. Sørg for at du kan komme til fra alle sidene, og pass på at kassene er i vater.

Grus under treverket kan være lurt for å drenere bort vann. Det gjør det også lettere å holde ugress unna. Plast på innsiden gjør at treverket holder lenger, men kan sløyfes.

Jord til kassen

Noen bruker sandwich-prinsippet når de anlegger en grønnsakskasse eller et høybed/dypbed. En sandwich består av lag på lag av greiner, gress, avklipp fra hagen, gjødsel, kompost, sand - man tager hva man haver. Til slutt legges et lag med matjord på toppen. Etter hvert som grønnsakene vokser, komposteres alt det organiske materialet nedover i kassen, og grønnsakene kan nyttiggjøre seg all den gode næringen.

1. Legg de oppklippede grenene nederst. Gi dem gjerne en runde i kompostkvernen først. Har du ikke tilgang på en kompostkvern så klipp grenene opp i passe stykker. Det viktigste er at det er noe i bunnen som gir litt luft og som komposteres sakte. De oppklipte grenene fungerer dessuten som et isolerende lag som gjør at varmen kommer tidligere om våren og holder seg lengre om høsten.

2. Har du en venn som er bonde så legg et lag hestemøkk i det nederste laget, oppå grenene. Er hestemøkken fersk så vil den generere masse varme, den vil "brenne". Dette er helt supert dersom du vil starte ekstra tidlig om våren. Brenningen vil gi varme nedenfra mens det fortsatt er kjølig i luften, og dekker du i tillegg til på toppen med f.eks. en jordbærduk, får grønnsakshagen en pangstart. Er hestemøkken helt fersk bør du bygge med såpass mye annet oppå at grønnsakene ikke kommer i direkte kontakt med den sterke gjødselen. Ingen planter liker helt fersk gjødsel rett på røttene.

3. Er det god jord og meitemark der du skal ha kassen kan du grave ut noe av denne jorden før du plasserer kassen. Hvis det er gress kan du ev grave opp torven, riste av jorden og legge til siden, før du legger tilbake gresstorven, opp ned.

4. Øverst legger du et tykt lag kompostjord. Har du din egen kompostbinge kan du bruke jorden derfra. Eller du kan kjøpe et lass på gjenbruksstasjonen. Det er billigere, og mye mer miljøvennlig enn å kjøpe plastsekker på hagesenteret. Og så kan du ev også blande inn jorden med meitemark som var der fra før.

Grener i bunnen, og deretter kompost i ulike varianter.

Et lag med jord fra gjenbruksstasjonen, ugressfritt og klart for planting.

De høye kassene gav tidenes gulrothøst. Aldri har jeg hatt så fine, store, saftige gulrøtter - alle helt prikkfrie! Men spisskålen ble spist av snegler, selv om jeg hadde satt kobberteip rundt hele kassen. Men jeg gir meg ikke, det blir kål igjen i år, denne gangen skal jeg prøve å legge saueull rundt plantene, det skal visstnok holde sneglene unna.

Grønnsaksdyrking, som alt annet hagearbeid, er både oppturer og nedturer. Men når det funker er det verdt alt arbeidet. Ingen ting slår hjemmedyrkede grønnsaker når det kommer til smak, og følelsen av å kunne produsere egen mat er veldig tilfredsstillende!

Kilder:

"Rett fra jorda", Bella Linde og Lena Granefelt, Iris forlag 2014, ISBN 978-82-93359-01-2

"Dyrking i pallekarm", Eva Rebild, Kappelen Damm Faktum 2015

Alle foto: Camillas hage