Lavendel i hagen – stell, klipping og gode råd

Mange opplever at lavendel dør etter noen år i hagen. Ofte skyldes det at planten ikke blir klippet, eller at den står for fuktig gjennom vinteren.

I denne artikkelen gir jeg deg bl.a. noen praktiske tips til hvordan du klipper lavendel – når du bør gjøre det, hvor mye du kan klippe, og jeg viser deg steg for steg hvordan jeg gjør det i min egen hage.

Jeg har en lang rekke med lavendelplanter langs hele kanten av terrassen min, på toppen av en liten skrent. Her trives de kjempegodt!

Fakta om lavendel

Lavendel stammer fra områdene rundt Middelhavet. Det betyr at den liker mye sol, god drenering og kalkholdig jord.

Det finnes mange typer lavendel og flere ulike farger i nyansene lilla, rosa og hvit. Ikke alle sorter er herdige i Norge. Såkalt fransk lavendel er et eksempel. Denne typen har større blomsterhoder, og "vinger" og er kjempefin, men den overvintrer dessverre sjelden i Norge.

Ekte lavendel, eller Lavandula angustifolia, klarer seg fint helt til i sone H5 - kanskje til og med til H6 hvis den står lunt og godt drenert.

Lavendel har tradisjonelt vært brukt både som prydplante, medisinplante og i mat. Den sterke duften skyldes eteriske oljer, særlig stoffene linalool og linalylacetat. Det er disse som gir lavendel den karakteristiske duften og den milde, beroligende virkningen planten er kjent for. Planten har også tradisjonelt vært brukt som duft i parfymer, kremer og badesalt.

Når skal lavendel klippes?

Å klippe lavendelbuskene er en av de første hageaktivitetene jeg gjør om våren. Jeg starter allerede mens snøen fortsatt ligger i resten av hagen.

Slik ser lavendelbedet mitt ut tidlig om våren, før klipp. Så snart de første varmegradene begynner å smelte bort snøen, er det på tide å klippe lavendelen.

Hvor mye skal man klippe?

Når jeg klipper lavendelplanten, passer jeg alltid på at det blir igjen små bladskudd på stilkene som står igjen.

Det holder at det sitter igjen et par bladskudd, eller noen fler hvis grenen er tykk.

På dette bildet ser man tydelig de små anleggene til blader som sitter nedover stammen.

Jeg tar først en medium jafs og finner en form, før jeg finklipper enda mer. Jeg klipper ganske mye for jeg vet at busken vokser mye i løpet av sommeren.

Her er to av plantene klippet, og man ser tydelig hvor mye vekst som kommer i løpet av en sesong!

Til slutt har alle fått ny sveis!

Tidlig sommer og lavendelen er i god vekst.

Høysommer! De små, runde kulene fra tidlig vår er blitt store planter.

Sensommerklipp

Når den første blomstringen er over, kan man gjerne gjøre en ekstra sommerklipp.

Planten har mistet fargen, og biene har mistet interessen. En sommerklipp strammer dessuten opp bedet. Er man heldig rekker man å få en ekstra blomstring på sensommeren.

Ved sommerklippen tar jeg bare vekk de lange blomsterstilkene, og lar resten av bladverket stå.

Lavendelen er avblomstret.

Gamle blomster vekk, nye på vei.

Hva skjer om man ikke klipper Lavendel?

Lavendel er egentlig en halvbusk. Det betyr at de nederste delene av planten blir vedaktige med årene. Hvis den ikke klippes jevnlig blir de vedaktige stammene lengre og tykkere. Etter hvert klarer planten ikke lenger å skyte nye blader på de harde grenene, og busken blir naken nederst. Samtidig fortsetter veksten i toppen. Resultatet er en plante som blir topptung, legger seg utover og mister den fine formen.

En sesong uten klipp går greit, med det beste er å ta en skikkelig stuss hvert eneste år!

Men HUSK: Har lavendelplanten din stått i flere år uten å bli klippet, må du se ekstra nøye etter når du skal klippe. Klipper man bort for mye vil ikke planten klare å utvikle nye blader på de bare stammene.

Det er bladene som står for fotosyntesen. Klipper du lenger ned enn du kan se skudd er sjansen derfor stor for at planten dør.

Hvorfor Lavendel i hagen?

Med sine lette tynne stilker og bittesmå blomster er Lavendelplanten ganske diskret og elegant. Samtidig har planten som helhet en karakteristisk, tydelig form som gjør ganske mye ut av seg. Det lysegrønne, nesten grå, bladverket skiller seg ut mot annet bladverk. Derfor fungerer den også fint sammen med andre planter.

Men det er duften som gjør planten helt spesiell. Og det er særlig når man berører bladverket at duften kommer frem. Derfor kan det være fint å plante lavendel i de områdene folk beveger seg, f.eks. langsmed en sti eller inntil en sitteplass der man kan risikere å komme borti planten.

Som nevn har de eteriske oljene en beroligende effekt. De bidrar til å dempe aktivitet i nervesystemet og har en muskelavslappende virkning. I tillegg til smak og duft selvfølgelig. Det er enkelt å lage sin egen mix:

• Lavendelblomster i badevannet eller i kveldsteen kan roe nervene og gi bedre søvn. Blomstene og stilkene er enkle å tørke.

• Lavendelblomster som pynt på kaken eller i muffinsrøren setter ekstra smak. Lavendel i sukkerkoppen setter en ekstra piff på selskapet.

  
  

• Lavendelblomster kan holde skadedyr som møll unna. Min gamle bestemor pleide å sy små poser med tørkede blomster som hun la i undertøysskuffene sine.

Bier, humler og sommerfugler elsker lavendel som jo er enda en grunn til å ha denne planten i hagen.

Når lavendelen først har fått en god start og en årlig klipp, er den en av de mest takknemlige plantene man kan ha i hagen. Den tåler både tørke og varme, og belønner deg med duft, blomster og summende liv hele sommeren.

For meg er lavendel rett og slett en plante jeg ikke kan være foruten.

Alle foto: Camillas hage