Etablering av et nytt blomsterbed

Et nytt blomsterbed starter ofte med en idé – en farge, en form, eller bare et ønske om mer liv i hagen.

Når jeg lager et nytt bed, prøver jeg å tenke på både bladverk, blomstringstid og høyde. Målet er at det skal skje noe hele sesongen, fra de første spirene om våren til de siste fargene om høsten.

Dette innlegget handler om et bed jeg begynte på for et par år siden – og hvordan det har utviklet seg siden. Kanskje finner du noen idéer til ditt eget prosjekt underveis.

Det nye bedet i deilige vårfarger.

Utgangspunktet

Bedet lå allerede der, inntil husveggen, med noen få overlevende planter: en klokkebusk, to Rhododendron, et par pioner og noen løkblomster.

Jeg brukte den første sesongen på å finne ut hva som faktisk befant seg i bedet fra før. Jeg ryddet, fjernet en villrose som hadde tatt over, og la på ny jord.

Bakerst stod en klokkebusk og et par Rhododendron. Begge i rosa, og begge litt forsømte på hver sin måte. De fikk stå, og kanten på bedet ble forsiktig frisert.

Å finne et uttrykk

Etter hvert dukket det opp flere gamle kjenninger – blant annet en mørk flox som passet perfekt mot den mørkbeisede veggen. Sammen med pionene og de rosa løyntnantshjertertene ble det tydelig hvilken retning bedet skulle ta: sterke, varme farger i rødt, rosa og oransje.

Jeg kaller det rett og slett «det fargerike bedet».

Å utvide og eksperimentere

Den første sommeren fylte jeg på med sommerblomster som pyntekorg (Cosmos) for å fylle tomrommene mens staudene etablerte seg. Jeg plantet også en rød rose og et lite rosa magnoliatre – et impulskjøp på salg som skulle vise seg å trives overraskende godt.

Å kombinere midlertidige og varige planter er en fin måte å få liv i et nyetablert bed på.

Jeg jobber ofte litt etter innfallsmetoden og formen på bedet ble derfor til litt etter litt. Etter å ha strammet opp kanten la jeg merke til en gammel hellegang som jeg bestemte meg for å følge. Det gjorde at bedet ble enda litt større og fikk en halvbueform mot plenen.

Gress ble gravd opp og ny næringsrik jord ble spadd inn.

Allerede våren etter fikk Magnoliaen masse blomster og lagde liv i et ellers foreløpig ganske tomt staudebed.

Ett år etter, sommer nr. tre er bedet godt etablert. Selv om det er flere ting jeg fortsatt ønsker å gjøre og noen ting skal flyttes på, er jeg allerede ganske godt fornøyd!

Fjerde sesong - stadig i endring

Nå, fire sesonger senere, har bedet forandret seg mye. Magnoliaen blomstrer hver vår, pionene har blitt store tuer, floxen har spredd seg, og nye innslag som solbrud, Rusoløye og Georginer gir farge om høsten.

Noen planter flyttes hvert år, andre får stå i fred – et bed blir aldri helt ferdig, og det er kanskje nettopp det som gjør det så spennende.

Tips og triks

Struktur og rytme

Når du planlegger et nytt bed, kan det være lurt å tenke i «lag»:

• høyere busker eller stauder bakerst

• mellomstore i midten

• og lavere planter eller bunndekkere foran

Men ikke vær redd for å bryte reglene. En luftig plante midt i synsfeltet kan gi et fint perspektiv og dybde.

Velg gjerne et fargetema – monokromt og rolig, eller kontrastfylt og lekent – og bland ulike bladformer for variasjon gjennom sesongen.

Gjetakelser skaper rytme og en større ro, også i et frodig bed med masse farger og ulike bladverk.

Ommøblering og deling

Har du et gammelt bed, er høsten den beste tiden for å flytte og dele stauder. La vårblomstrende planter blomstre ferdig før du graver dem opp, og vent til sensommeren eller helt til tidlig vår med å flytte høstblomstrende sorter.

Pioner flyttes helst så sent som mulig på høsten – da tåler de forandringen best.

Ulike plantetyper - en kort oversikt

Et velfungerende bed har ofte en blanding av flere plantetyper:

• Stauder: flerårige planter som visner ned om vinteren og kommer trofast igjen.

• Løkblomster: gir tidlig farge; scilla, tulipaner og narsisser sprer seg gjerne over tid.

• Sommerblomster: fyller ut og gir rask farge, enten du sår selv eller kjøper ferdige planter.

• Busker og små trær: gir form og struktur året rundt.

• Knoller som georginer: rause og frodige – men må overvintres frostfritt.

Langsiktige planer

Tenk både helhet og detaljer. Kanskje trenger bedet strukturer som vil ta noen år å få å plass?

I enden av bedet startet jeg f.eks. allerede det første året å etablere en pergola, med blåregn, klematis og klatreroser. Pergolaen skulle erstatte en gigantisk tuja som tok alt for mye sol fra terrassen.

Pergola, staudebed (og mannens grillbu) in spe. Her ses tydelig tujaen, og en barlind klemt opp mot veggen.

På bildet over ses pergolaen, ett år etter, beiset, og med blåregn på vei opp. Foran de rød-rosa floxsene som gav inspirasjonen til fargevalg.

Enda et år har gått og det er snart høst. Hellegangen var grodd helt ned i gresset og skimtes her såvidt. På motsatt side, en stor buksbom kjøpt på salg, og en vakker rød viftelønn.

Etter hvert som bedet og klatreplantene har vokst til, har vi nå tatt vekk tujahekken og samtidig utvidet terrassen:

Pergolaen er med på å skape høyde i bedet, og er både et blikkfang og en overgang mellom hage og terrasse. Barlinden har vi latt stå, som et naturlig skulpturelt element.

Sommeren 2025, fire år har gått og både roser og stauder er godt etablert. Årets tilskudd er et lite tre med mørkt bladverk som er plantet midt i bedet.

Et blomsterbed er egentlig et lite eksperiment i stadig utvikling. Hver sesong viser noe nytt, og erfaringene bygger seg opp år for år.

Det viktigste er kanskje ikke at alt blir perfekt – men at man tør å begynne, prøve seg frem, og la hagen forandre seg sammen med deg.

Alle foto: Camillas hage