Gulrøtter - sprø og søte

Det er stor forskjell på en butikkgulrot og en som akkurat er trukket opp av egen jord. Den er søtere, sprøere og rett og slett mer levende i smaken.

Gulroten er kanskje den mest barnevennlige grønnsaken jeg vet om. Den er enkel å så, enkel å lykkes med, og nesten magisk å høste. For mange barn kan gulrøtter være en fin inngang til å forstå at mat faktisk vokser i jorden. Og de fleste barn liker smaken av gulrot. Søt, sprø og saftig.

Men det finnes noen fallgruver, og det er særlig gulrotfluen som kan ødelegge en hel avling.

I denne artikkelen deler jeg noen enkle tips og erfaringer som kanskje kan hjelpe deg på veien.

Fakta

Gulrøtter stammer opprinnelig fra Sentral-Asia, særlig områdene rundt Afghanistan. De første variantene var ikke oransje, men lilla og gule.

Den klare, oransje gulroten vi kjenner best i dag ble utviklet i Europa på 1600-tallet, i Nederland. Litt artig, siden oransje også er Nederlands nasjonalfarge.

Gulrøtter er rike på betakaroten, som kroppen omdanner til vitamin A. Det er særlig de oransje gulrøttene som er rike på dette, og vitamin A er viktig blant annet for netthinnefunksjonen og synet vårt. Gulrøtter inneholder også masse fiber, i tillegg til kalium og antioksidanter. Det er altså mange gode grunner til å spise gulrøtter ofte!

Gulroten er dessuten blant de mest anvendelige grønnsakene vi har. Den kan spises rå, legges i matboksen, rives i råkost, bakes i ovn, kokes, smørdampes eller grilles. Den er også nydelig som puré. Har du prøvd å bake gulrøttene i ovnen og deretter kjøre dem i kjøkkenmaskin med litt smør, salt, pepper og fløte? Det blir utrolig godt.

Lilla gulrøtter med masse spennende smak, klare på kjøkkenbenken.

Slik sår du gulrøtter

Gulrøtter skal sås direkte der de skal vokse. De liker ikke å bli flyttet.

Lag en liten renne i jorda og vann godt før du sår. Da slipper du å vanne så mye etterpå, og frøene holder seg der de skal i stedet for å flyte av gårde.

Frøene er små, så det kan være litt vanskelig å legge dem med ca. 1 cm avstand. Sår du tettere må du tynne mer når plantene kommer opp.

Dekk med et tynt lag jord og trykk lett til.

Jord og stell

Vil du ha lange, rette røtter, må jorden være fri for småstein og harde klumper. Gulrøtter trives aller best i lett, sandholdig jord med god drenering.

For mye nitrogen gir mye bladverk og mindre rot, så unngå kraftig gjødsling. Moden kompost er mer enn nok.

Vann jevnt, særlig i spiringsfasen og når røttene utvikler seg. Ujevn vanning kan gi sprekker.

Disse er fra min første gulrothøst for ca. 15 år siden, og er et godt eksempel på hva som kan skje når jorden er steinete og når frøene sås for tett.

Gulrotflue – forebygging som virker

Gulrotfluen kan være en utfordring. Den legger egg ved roten, og larvene lager ganger i gulrøttene.

Det kjedelige er at dette ofte først oppdages ved høsting. Jeg har selv opplevd at samtlige gulrøtter har vært fulle av mørke striper og huller, som på bildet over. Det er ikke særlig appetittvekkende.

For å forebygge legger jeg på jordbærduk allerede når jeg sår, og jeg lar den ligge på så lenge som mulig. Etter hvert som det grønne vokser, løfter jeg jordbærduken ved å plassere støttepinner i alle hjørnene slik at jeg lager et lite telt over bedet.

Jeg forsøker også å ikke så for tett. Det sies at når man tynner gulrøtter, frigjøres en duft som tiltrekker seg gulrotfluene.

Min favoritt hageguru, Monty Don, påstår at gulrotfluen sjelden flyr høyere enn 30–60 cm over bakken. Derfor kan en plantekasse med minst 30 cm høyde redusere risikoen for angrep. Det er ingen garanti, men i kombinasjon med duk og mindre tynning har det fungert svært godt hos meg.

En høy kasse med god jord gjør dessuten at gulrøttene tåler å stå tettere.

Solide, hjemmesnekrede kasser, 30 cm over bakken og med jorbærduk.

Etter hvert som gulrøttene vokser til må jordbærduken løftes.

Sommer- og lagringssorter

Det finnes raske sommergulrøtter som kan høstes tidlig, og kraftigere lagringssorter som utvikler seg saktere gjennom sommeren og egner seg godt til vinterlagring.

Du får også gulrøtter i mange farger – lilla, gule, hvite og nesten røde.

I sommer dyrket jeg både oransje og lilla sorter. De lilla ble enorme, flere var nærmere 30 cm lange. De smakte ikke like søtt som de oransje, men hadde en dypere, litt mer jordaktig smak. Vakre og litt eksotiske, og veldig gøy å gi bort til venner og kjente.

De siste gulrøttene er høstet.

Samplanting – gode naboer

Gulrøtter trives godt sammen med:

• Løk, purre og hvitløk

• Ringblomster

• Salat og reddiker

Løkvekster kan bidra til å forvirre gulrotfluen med sin sterke lukt. Samtidig kan gulrøtter ha en positiv effekt for løk. Et lite nabosamarbeid under bakken, altså.

Ringblomster har også en markant duft og tiltrekker nyttige insekter.

Lagring

Lagringsgulrøtter kan stå lenge i jorda utover høsten, men bør tas opp før bakken fryser helt. Lar du gulrøttene stå over vinteren, vil de gå i blomst år to og sette frø (som kan samles og brukes året etter).

Når du høster inn gulrøttene for lagring, klippes bladene av rett over roten. Lar du bladene sitte for lenge trekker de fuktighet ut av gulroten.

Oppbevar røttene kjølig (0–4 grader), mørkt og med høy luftfuktighet, for eksempel i kjøleskap eller i kasser med fuktig sand i kjeller eller en kjølig, frostfri bod. Jeg har dessverre hverken kjeller eller bod, så mine gulrøtter spises gjennom sensommeren og høsten, og de siste legges i grønnsaksskuffen i kjøleskapet.

Kort oppsummert – slik lykkes du

• Så direkte på voksestedet i april

• Vann jorda før såing

• Bruk lett og steinfri jord

• Ikke overgjødsle

• Vann jevnt

• Dekk med jordbærduk fra start

• Kombiner gjerne med høy plantekasse

• Samplant med løk eller purre

• Klipp av bladene før lagring

Gulrøtter krever lite, men gir mye tilbake av smak, næring og sommerlykke. Dyrker du selv, vet du hva du får; kortreist og uten unødvendige sprøytemidler. Kanskje er det derfor de alltid får en plass i hagen min.

Alle foto: Camillas hage.