Mine beste tips for å lykkes med tomater

Det er lite som kan måle seg med en hjemmedyrket, solvarm tomat. Og heldigvis er det heller ikke så vanskelig å lykkes med tomater, særlig hvis du har et drivhus – tomater trenger nemlig mye varme.

Har du ikke drivhus, kan du prøve deg i vinduskarmen, i en ekstra lun krok i hagen eller på balkongen.

I denne artikkelen har jeg samlet noen enkle tips og erfaringer som gjør det lettere å lykkes.

Litt fakta om tomater

Tomaten er en av verdens mest dyrkede grønnsaker – selv om den botanisk sett er et bær. Den stammer opprinnelig fra Sør-Amerika, der ville tomater vokste i områdene rundt Andesfjellene.

Først på 1500-tallet kom tomaten til Europa, og i lang tid ble den sett på som giftig og brukt kun som prydplante. I dag vet vi at tomater er svært sunne og rike på både vitaminer og antioksidanter.

Det finnes nå tusenvis av tomatsorter i alle farger og fasonger: gule, røde, svarte, grønne, stripete og oransje; små, store, hjerteformede og plommeformede. De ulike sortene har store forskjeller i smak, vekstform og bruksområde.

Ingenting er vel bedre enn hjemmedyrkede grønnsaker!

Vekstformer

Tomatplantene varierer også i størrelse og høyde. Noen når en gitt høyde ut fra genetikk, mens andre fortsetter å vokse så lenge de får lov. Det er vanlig å dele dem inn i lave, busk-, halvhøye og høye sorter:

• Lave sorter, ofte kalt krukketomater eller mikrobusker har kompakt vekst og blir som regel ikke mer enn 50-80 cm. De passer godt for dem som har lite plass. Sorter som egner seg i ampel (hengende krukker) regnes også som lave sorter.

  
  

• Busktomater blir vanligvis opptil 80 cm høye og har en buskaktig vekst og ofte mye frukt. De har gjerne færre blader i forhold til blomster, noe som gir mindre fotosyntese og kan resultere i litt mindre sødme i frukten.

  
  

• Halvhøye sorter en en blanding av de lave og de høye, og blir 1-2 meter høye. De har ofte to eller flere hovedstammer og gir gode avlinger, men trenger oppbinding.

  
  

• Høye sorter, også kalt ranketomater, blir så høye som du lar dem bli. De trenger oppbinding, men gir ofte spesielt smakfulle tomater.

  
  

Black cherry, en villig og supergod ranketomat.

Hvorfor dyrke selv?

Jeg synes det er spennende å prøve ulike sorter og å dyrke tomater fra frø. Mest av alt dyrker jeg tomater fordi det er gøy, føles litt eksotisk, og fordi det smaker fantastisk godt.

Tomater kan kjøpes som små planter på de fleste hagesentrene. Men enda morsommere er det å så selv fra frø og følge hele prosessen, fra de første små spirene til ferdige tomater.

Tomatene du kjøper i butikken er ofte plukket lenge før de er modne, fordi de skal fraktes langt. Det gir ofte mindre smak. I tillegg er de som regel pakket i plast. Hjemmedyrkede tomater er kortreiste, de trenger ikke pakkes inn, de smaker bedre, og du kan lett velge økologisk uten at det koster ekstra. Gjennomsnittsnormannen spiser visstnok ca 7 kg tomater i året. Med kilopriser på flere hundre kroner kan det faktisk bli en del penger å spare.

Enkelte nettbutikker har flere hundre sorter frø å velge mellom. Det er lett å gå seg vill og bestille for mange på én gang. Det er viktig å huske at ett lite frø blir en stor plante som tar ganske mye plass. Jeg pleier å prøve max 3–5 sorter om gangen, og har ofte frø igjen til neste sesong.

Rundt juletider går jeg i gang og bestiller frø, og begynner å glede meg til våren.

Tomatsalat med hjemmedyrkede gule og røde tomater. Sånne får du ikke kjøpt i butikken! Det er ekstra gøy når alle ingrediensene er fra hagen!

Såtips

Tomater kan være vanskelige å få til ute på friland her i Norge, det er helt klart enklest å lykkes i drivhus. Men det finnes noen sorter som er foredlet frem for å tåle mer vær og vind enn andre. Skal du dyrke i hagen eller på balkongen så se etter disse sortene.

Uansett bør tomatplanten forkultiveres inne. Såingen starter allerede tidlig om våren, som regel i mars.

Jeg sår frøene i små potter eller plantebrett med mager såjord. I starten setter jeg gjerne en plastpose over potten for å holde fuktigheten blir jevn.

Her har jeg sådd 3-4 frø pr potte. Undervanning er lurt i starten så ikke frøene "svømmer" avgårde i den lille potten. Frøene dekkes med et lite lag jord eller vermiculite.

Pottene settes varmt, for eksempel på baderomsgulvet, frem til de små spirene dukker opp. Da flytter jeg dem til en lys vinduskarm. Tomatplanter trenger nemlig mye lys. Jeg har store vinduer, og det pleier å være nok med det naturlige lyset når jeg sår i mars.

Starter du tidligere vil du trenge ekstra vekstlys for å få sterke planter. Noen liker å starte allerede i januar, men det har ofte minimal effekt. Plantene som sås senere tar raskt igjen forspranget når lyset og varmen kommer.

Prikling

Når de små plantene har fått sitt andre bladpar er det tid for å prikle dem over i hver sin potte med vanlig plantejord.

Nå er godt lys helt avgjørende, for nå skal planten vokse og legge på seg. Får den ikke nok lys blir den lang og tynn og pinglete.

Det er viktig å holde jorden jevnt fuktig, men ikke for våt. Jeg beholder plastposen over potten en stund til for å holde på fuktighet og varme. Men jeg følger godt med, for i direkte sol kan temperaturen raskt bli for høy.

Vekst

Etter hvert som planten vokser, tar jeg av posen så den kan utvikle seg fritt. Nå tåler tomatplanten å tørke litt opp mellom vanningene. Det er ikke farlig om den henger litt med hodet av og til, men den må ikke bli helt uttørket.

Jeg sjekker av og til rotklumpen. Blir det for trangt i den lille potten, planter jeg om i en litt større og begynner å tilføre næring.

Tomatplantene (til venstre) er priklet over i små individuelle potter og er i fin vekst.

Utplanting

Når temperaturen i drivhuset er stabilt over 12 grader kan planten flyttes ut og plantes i en mye større potte.

Jeg bruker de største krukkene jeg har. Jeg setter én plante i en 20-liters krukke, eller to planter i en stor murerbøtte.

Tomatplanten kan gjerne settes dypt. Den danner nemlig nye røtter på den delen av stilken som er under jorden, noe som gir bedre næringsopptak og en mer stabil plante. Fjern blader som havner under jordoverflaten.

Et hett tips er å legge et par bananskall og et knust egg nederst i krukken. Dette brytes langsomt ned og blir til super næring for tomatplanten.

Kommer temperaturen under 12 grader vil veksten stoppe opp og det kan ta litt tid før planten kommer i gang igjen. En varmematte pluss en varmovn eller vifte kan hjelpe litt, men faller temperaturen ordentlig kan det gå virkelig galt. I verste fall kan planten dø. Derfor lønner det seg å vente litt ekstra før utplanting (..eller ha noen ekstra planter i bakhånd som du sparer inne. De kan jo alltids gis bort om du ikke får bruk for dem).

En frisk og fin plante i en stooor plastbøtte.

Oppbinding

Ved utplanting binder jeg opp plantene, med unntak av lave og buskformede sorter.

Jeg bruker kraftig hyssing eller et mykt tau. Den ene enden legges under rotklumpen, før jeg fyller på med masse jord, og den andre festes i taket eller på veggen i drivhuset.

Etter hvert som planten vokser, snor jeg hovedstammen forsiktig rundt tauet. Dette fungerer spesielt godt for høye ranketomater.

Regelmessig vanning og næring

Tomatplanter skal ikke overvannes, da kan de få skader på bladene, såkalt ødem. Vann jevnt og heller litt for lite enn for mye, men unngå full uttørking.

Ujevn vanning kan også føre til at tomatene sprekker. Jevn tilgang på vann gir altså best resultat.

Når tomatplanten begynner å blomstre og sette frukt trenger den jevn tilførsel av næring. Dette er sultne planter, de skal jo produsere masse frukt. Jeg lager ofte min egen næring av for eksempel valurt, tang og kompostert husdyrgjødsel, men det finnes også gode ferdigblandede tomatgjødseltyper å få kjøpt.

Tomateplanten trives bedre i kalkholdig enn i sur jord. Derfor er kranvann bedre enn regnvann. Jeg bruker ofte en blanding og tilfører litt ekstra kalk innimellom.

Den første sommeren i nytt drivhus kjøpte jeg store plastbaljer på Biltema, drillet hull i bunnen og satte de oppå store skobrett. Det viste seg veldig komplisert å kontrollere vanningen. Kassene ble ofte stående i vann, noe tomatene ikke liker. For å hindre dette la jeg murstein under baljene. Det var fortsatt ikke en god løsning. Brettene under ble raskt fulle av vann og rant til tider over. Skal man plante i slike store plastbaljer er et vanningssystem derfor å anbefale.

Kniping

Høytvoksende tomater bør knipes, det vil si at sideskudd som vokser mellom stammen og bladene fjernes. Disse små skuddene kalles ofte for tyver, og kan knipes av med fingrene. Det er utrolig hvor raskt slike sideskudd vokser, så det gjelder å følge med. Større skudd som du ikke har fått øye på, knekkes forsiktig av eller klippes med saks.

Uten kniping vil planten bruke mye energi på bladverk fremfor frukt. Ett eller to sideskudd kan fungere fint, men mange gir en alt for tett plante og dårligere luftsirkulasjon. Det blir også mindre lys til fruktene og større risiko for sykdom. En tett plante er også vanskeligere å binde opp, og tunge greiner kan knekke.

År to ble tomatene satt i store krukker som var lettere å vanne. Siden krukkene var mindre enn de store baljene, fikk plantene hjemmelaget, organisk næring ca. en gang pr. uke. Etter hvert som plantene ble store og tomatene vokste til, fjernet jeg noen av bladene slik at solen kunne komme enda bedre til fruktene.

Stiklinger

Det er veldig lett å ta stiklinger fra tomatplanter, iallefall de høytvoksende som produserer mange sideskudd.

Med stiklinger får du flere planter, eller det er en kjempefin måte å overvintre en favorittsort.

Når jeg tar en stikling passer jeg alltid på å ta den helt inne ved stammen slik at jeg får med vekstpunktet. Alternativt kutter jeg av et sideskudd, rett under et blad. Siden tomatstilkene er litt myke er det ekstra viktig å bruke en skarp kniv. Jeg benytter anledningen til å ta en stikling når jeg kniper av sideskudd, særlig i starten av sesongen hvis jeg har litt for få planter.

Stiklingene plantes i godt drenert jord, gjerne med litt perlite blandet inn. Blader som havner under jordoverflaten fjernes. Så vanner jeg godt og holder jorden lett fuktig. Når det kommer små røtter ut av hullene i bunnen av potten er det på tide å plante om i mer næringsrik jord.

Det tar ikke lang tid før en stikling blir til en ny, stor, fin tomatplante. Har jeg ikke selv plass til flere, er en tomatplante en kjempefin gave til en venn!

Hvis jeg tar en stikling om høsten for å overvintre planten, setter jeg stiklingen i vann heller enn i jord. Da vokser den saktere, og jeg kan vente til etter nyttår med å plante den.

Innhøsting

Tomatene modnes som regel gradivs, og kan plukkes både ferdig modne, og grønne/umodne. En umoden tomat kan legges i vinduskarmen til den har fått farge og er klar for å spises. Dette er også et triks om du har mange grønne tomater som ikke har rukket å modnes før kulda kommer om høsten.

De solmodne smaker aller best synes jeg. Men tar man dem litt før slipper man at de faller ned og blir dårlige.

Hjemmelaget saus av tomat og chili er en fin måte å ta vare på sommersmakene langt utover høsten og vinteren.

Sykdom

Tomatplanten kan av og til angripes av sykdom. De vanligste er:

• Ødem - skyldes overvanning, og gir blemmer eller krøllete blader.

  Ødem er helt ufarlig for planten og vil gå over hvis man slutter å overvanne. Blærene vil da tørke ut og det kan oppstå tørre flekker på bladene. Men hvis det er mye ødem blir bladenes evne til fotosyntese redusert. Det beste er derfor å unngå det, eller iallefall holde det på et minimum. Blader som krøller seg kan også oppstå ved for lave tmperaturer og for lite næring.

• Tørråte - en soppsykdom som kan oppstå ved for høy luftfuktighet eller spre seg fra potetplanter (som er i slekt med tomat). Tørråte kommer frem som brune flekker på blader og frukt, og sprer seg raskt. Ta bort de delene av planten som er angrepet og vask redskap som har vært i kontakt med plantene.

  
  

• Gråskimmel - en muggsykdom som også oppstår ved for høy luftfuktighet. Gråskimmel viser seg som grå mugg/pels på blader, stengler og frukt. Ha god luftsirkulasjon, sett opp vinduene og sett gjerne inn en vifte.

  
  

• Griffelråte - skyldes mangel på kalsium og ujevn/for mye vanning. Råten blir synlig som råtne/brune innsunkne deler på tomaten. Dette er ikke farlig, men ta bort tomatene som er angrepet så planten kan konsentrere seg om å produsere nye. Delene av tomaten som ikke er angrepet kan fortsatt spises (se for eksempel bildet over, der det ligger en tomat med en brun flekk, dette er griffelråte).

  
  

• Gule blader - kan skyldes jern-, magnesium- eller nitrogenmangel og kan oppstå ved overvanning eller ved for lite næring.

  
  

• Sprekker - oppstår ved ujevn vanning.

Generelle tips for å unngå sykdom

• Fjern blader nederst på planten slik at de ikke kommer i kontakt med jorden der det kan være sopp- og muggsporer.

• Sørg for god luftgjennomstrømning i planten ved å binde opp, fjerne tyver/sideskudd og ev ta vekk blader hvis det er mange og tett.

• Sørg for god lufting i drivhuset generelt, og på varme dager spesielt.

• Vann jevnt, gjerne tidlig på morgenen. Vann heller lite av gangen enn veldig mye på én gang.

• Gi jevn og riktig næring.

• Unngå temperaturer over 30 grader, og under 12 grader.

• Rengjør verktøy som kniver og sekatører jevnlig for å hindre spredning av sykdom

Medio mai, tulipanene blomstrer i den kjølige vårluften på utsiden av drivhuset, og tomatene blomstrer inne i drivhuset der temperaturen er godt over 12 grader om natten.

Vil du lære mer?

Det finnes gode Facebookgrupper for mer info, f.eks. Tomatprat. Der er det er mye kunnskap og mulig å spørre om råd.

For frø anbefaler jeg Husmannshagan som selger et bredt utvalg økologiske tomatfrø: https://www.husmannshagan.no

Lykke til!

Alle foto: Camillas hage.