Hvordan høste frø og så egne blomster?

Å så egne planter fra frø er både spennende, billig, og ikke minst miljøvennlig og kortreist. Dessuten skader det ikke å ha en eller to ekstra av favorittplatene.

En egensådd plante er dessuten en super gave til en god venn. Når man vet at noen har brukt tid og omsorg på å drive frem en liten plante, da blir den ekstra verdifull.

Alle planter som blomstrer, får frø som kan høstes. Men ikke alle frø er like enkle å spire dessverre. I noen tilfeller kan frøformering rett og slett være tungvint og ta veldig lang tid. Det gjelder f.eks. ved formering av trær, busker og knoller, der stiklinger, poding eller deling er mer effektivt.

Noen planter er dessuten krysset frem og kan derfor få frø og barn som ikke ligner på morplanten i det hele tatt. Det kan f.eks. gjelde for georginer og pioner. Frøene fra pioner tar dessuten veldig lang tid å dyrke frem. For en nedtur det er når blomsten da endelig dukker opp og på langt nær er så fin som forventet.

Sommerblomster - lett og selvsådd

For sommerblomster, to årige blomster og en del stauder er derimot frøformering både enkelt og gøy! Sommerblomster er det aller enkleste. Gode eksempler er Valmue, Ringblomst, Jomfruen i det grønne og Kornblomster som alle kan strøs ut om høsten eller tidlig vår. Disse slår aldri feil!

Pyntekorg (Cosmos) er en annen sommerblomst som også er ganske enkel å få til. Den kan sås rett i hagen, eller inne. Hvis de frøsår seg selv i hagen rekker de ikke alltid å blomstre før kulda kommer så det kan være lurt å tjuvstarte litt inne.

Toåringer

Mange toårige planter, f.eks. stokkroser, revebjeller og fløyelstjæreblomst (Lychnis Coronaria) er også veldig enkle å få til. Jeg pleier å strø ut frøene om høsten, omtrent der jeg vil ha dem, og så tynne ut og flytte rundt på de små spirene om våren hvis det blir for mange på ett sted. Og lar du bare frøstandene stå om høsten, ordner de jobben selv til året etter.

Har du prøvd Judaspenge (Lunaria annua)? En veldig kul toårig plante som får særpregede runde, flate, nesten gjennomsiktige frøstander. Disse kan du tørke og bruke som pynt inne.

Å drive frem stauder fra frø

Mange stauder er enklest å formere ved deling, men noen er også enkle å så. Kuletistel er ett eksempel. Prakttelekia (Telekia Speciosa) er et annet. Begge er morsomme stauder som som humlene elsker. Men obs, de kan fort bli for mange!

Prakttelekia (Telekia Speciosa)

Stjerneskjerm (astrantia major) er en annen staude som sår seg lett.

Noen planter sår seg så lett at de blir til invaderende "ugress". Stjerneskjerm har en tendens til å bli litt invaderende. De flotte blåklokkene på bildet under er et annet godt eksempel. De bør plantes et sted der det er greit med mange..

Fagerklokke (Campanula Persicifolia).

Stratifisering, litt mer avansert

En del staudefrø trenger en kuldeperiode for å spire, såkalt stratifisering. Det krever kanskje litt mer - men ikke mer enn at det er verdt å prøve!

Det sikreste er å så frøene i en potte eller et brett inne tidlig om våren, gjerne allerede i januar. Frøene skal ha en lett såjord, eller jord iblandet litt sand.

Tommelfingerregelen er at frøet sås like dypt som egen størrelse.

Vann forsiktig, og legg gjerne litt smågrus på toppen for å holde frøene på plass og for å holde på fuktigheten.

La potten stå inne et døgn eller to, og sett så potten ut, gjerne med litt snø oppå. Krukken bør ikke stå i direkte sollys, da tørker jorden fort ut.

Når våren kommer gjelder det å følge med. Pass på at jorden holdes jevnt fuktig. Når de små spirene har fått bladpar nr 2 så er det bare å prikle om i mer næringsrik jord, gradvis tilvenne til solen, og så plante ut i bedet når faren for nattefrost er over.

Det er også mulig å flytte plantebrettet inn etter en kuldeperiode ute. Når frøene spirer, prikles plantene over i små potter og planten får vokse seg litt større inne. Det gir et lite forsprang.

Jeg har for eksempel sådd Scabiosa Kaukasia på denne måten. Scabiosa er en vakker staude som ikke så lett frøsår seg selv. Resultatet er mange fine planter som nå er godt etablert i hagen.

Scabiosa Kaukasia.

Når er frøet modent for høsting?

Når man skal høste frø selv, kan det være vanskelig å vite akkurat når frøet bør tas.

Noen frø modnes tidligere og raskere enn andre. Da gjelder det å følge med så ikke fuglene kommer deg i forkjøpet eller de faller til bakken og sår seg helt vilt (hvis ikke det er akkurat det du vil, da).

Andre frø bruker lang tid, og danner kanskje store frø som trenger lengre tid på å tørke. Er du i tvil om frøet er modent, kan du klippe av hele blomsterstengelen og la frøene modne ferdig inne på et avispapir en uke eller to. Men det forutsetter at frøene ikke er for umodne når du plukker dem inn, for da vil spireevnen i frøet bli dårligere.

Ofte begynner stilken å tørke ut når frøene er modne. Det betyr at frøet ikke lenger trenger næring, og ev kun trenger en tørkeperiode for å klare seg over vinteren. Kanskje skifter selve frøstanden også farge, fra grønn til brun. Hvis frøene løsner lett, eller rasler inne i frøkapselen, så er det et sikkert tegn på at frøene er klare.

Sol og tørrvær

Den beste tiden å samle frø er når det er tørt og fint i været. Høster du inn våte frø, er det viktig å la dem ligge og tørke før du ev putter dem i poser eller bokser. Et fuktig frø kan lett begynne å mugne eller råtne.

Frø fra små, knallrøde valmuer.

Papirposer eller en liten boks

Den beste måten å oppbevare et modent frø er i en papirpose, en konvolutt eller en luftig boks. Har du ikke det, så kan et kaffefilter også gjøre nytten. Eller en bit matpapir som du bretter som en liten konvolutt.

Skriv alltid navn på planten du har samlet frø fra. Fargen på blomstene kan også være greit å notere. Når våren kommer er det nemlig stor sjanse for at du har glemt hva du har puttet i de forskjellige posene!

Frø i kapsler

Noen frø, som valmuer eller akeleier, har frøkapsler med små huller øverst. Når de er modne, faller frøene lett ut. Andre frø har harde frøkapsler som bruker en stund på å åpne seg. Da kan du legge hele kapselen i en konvolutt og så åpner den seg som regel i løpet av vinteren.

Frø i frukt og bær

Frukt og bær er egentlig frø med beskyttelse rundt. Man kan kanskje tenke at frukten er en slags matpakke og at man bare kan putte hele greia i jorden. Men ofte er nok funksjonen heller at det er slags fraktmetode, at planten ønsker at noen skal spise frukten og på den måten ta med frøet til et nytt sted.

Noen frukter og bær inneholder til og med spirehemmende stoffer. Frøet bør derfor alltid renses for alt fruktkjøtt/bær før det tørkes og lagres. En måte å gjøre dette på, f.eks. med bær, er å mose bærene og legge dem i vann slik at fruktkjøttet blir mykt og går i oppløsning. Hvis det fortsatt er vanskelig å rense vekk fruktkjøttet, kan man la det ligge i vann en ukes tid. Da vil "mosen" begynne å gå i oppløsning.

Husk å tørke frøene godt før du legger dem i pose!

Frø fra løk

Løk (allium) setter også frø. De store prydløkene som er blitt så populære er for eksempel ganske enkle å ta frø fra. Og godt er det, for de store løkene kan lett koste over 100 kroner stykket.

Når blomsten visner dannes små klumper med små sorte frø som etter hvert kommer til syne. Disse kan sås direkte i bedet, eller tas inn og sås mer kontrollert om våren.

Det første året ser løkplanten ut som et lite gresstrå. Da gjelder det å ikke luke for hardt! Så blir planten sakte større og etter noen år har du mange nye planter. Et vårbed fullt av lilla og hvite allium er et vakkert syn!

Hvite pryd-allium.

Muscari er en annen løkblomst som er enkel å formere med frø. Her en nydelig variant som virkelig har formert seg.

Frø på nett

På nett kan man finne frø til sorter som man ellers ikke får tak i. Det er mye moro for pengene.

Sjekk bare at du ikke importerer frø som er rødlistet her i Norge. Og ikke la planter som du ikke vet nok om, få spre seg uhemmet. Start i krukke eller i et avgrenset område slik at du kan angre deg hvis planten skulle vise seg å bli invaderende.

Alle foto: Camilla Myhre