Stiklinger, en enkel måte å overvintre sommerfavorittene

Stiklinger er en enkel måte å overvintre favorittplatene dine. Stiklinger er dessuten en super (og gratis) måte å få mange flere planter enn du hadde, og kanskje til og med dele med venner og kjente.

Denne knall orange hagesalvien er resultatet av én stikling som jeg tok i fjor høst. Morplanten kjøpte jeg på høstsalg for en billig penge. Den lille stiklingen overvintret i vinduskarmen i stuen (sammen med mange andre små stiklinger) og har blitt skikkelig flott i løpet av denne sesongen. Den har blomstret og blomstret i mange måneder. Nå er det høst igjen og jeg har tenkt å gjenta suksessen.

Hva er en stikling?

En stikling er en bit av en plante som er i stand til å danne røtter og bli til en ny plante. Å formere en plante gjennom stiklinger kalles for vegetativ formering. Du kan sette stiklinger både i jord og i vann, begge deler har sine fordeler og ulemper. Jeg synes det mest effektive er å sette stiklinger i jord, men det tar mindre plass å ha dem i vann over vinteren.

Når man tar stiklinger er man 100% sikker på å få en plante som har helt like arveegenskaper som morplanten. Det blir som en kloning. Et frø kan derimot være pollinert av andre planter med andre egenskaper, og du kan få krysninger med f.eks. andre farger og former enn det du trodde du skulle få.

Det er vanlig å dele stiklinger inn i to hovedtyper; urteaktige stiklinger som er de myke nye årsskuddene, og kviststiklinger som er de ett år gamle kvistene som har blitt litt hardere. De kvistaktige tar du når planten hviler, før den begynner å skyte om våren. De urteaktige tar du når planten er i god vekst.

Disse to hovedtypene kan igjen deles i undergrupper ettersom hvor på kvisten du tar dem; toppstiklingene tar du helt øverst på skuddet, basisstiklinger tar du helt nederst der skuddet starter, og mellomstillinger tas, ja, midt mellom et sted.

Mange anbefaler å ta stiklinger om sommeren slik at de rekker å rote seg før vinteren. Andre oppbevarer hele planten et mørkt, kjølig sted, f.eks. i kjelleren, og tar stiklingene om våren når planten kommer i vekst.

Jeg har ikke kjeller, og heller ingen kjølig bod - kun et kaldt drivhus. Jeg tar derfor stiklingene om høsten for å overvintre planten.

Min erfaring er at det er enkelt å ta stiklinger også om høsten. Den eneste utfordringen er at de nye plantene kan bli lange og skranglete i mangel på lys gjennom en lang, norsk vinter. Hvis det skjer kan du ev gjenta prosedyren ved å ta nye stiklinger av stiklingen i løpet av vinteren. Så er planten forhåpentlig passe stor for utplanting når våren kommer.

Materiale

Det beste materialet for stiklinger får du fra en frisk morplante.

Det stedet der bladene har sittet kalles node, og det er her røttene etter hvert vokser ut.

Har du et lenger skudd kan du lage flere stiklinger.

Det eneste du skal unngå er å ta en helt forvedet gren som er mer enn to år gammel, eller et skudd med blomst eller frø i enden.

Trinn for trinn

1. Start med å kutte av et sideskudd, en bit som er ca 15-20 cm lang.

Her ses et sideskudd på salvien med de orange blomstene, et perfekt materiale for en stikling.

2. Kutt rett av av like under et bladpar, eller riv forsiktig av et sideskudd helt inntil stammen så du får med "grenhelen" (men pass da på å ikke ødelegge resten av stammen).

3. Putt stiklingene i en liten plastpose med en gang og lukk igjen. På den måten mister ikke stiklingen fuktighet. Da er det større sjans for at den overlever.

Stikling i pose, på vei inn.

4. Før du putter stiklingen i jorden skal du ta bort de to nederste bladparene med en skarp, ren kniv slik at det bare er et eller to bladpar igjen. Altså en til to noder under jorden, og ett til to bladpar over jorden.

Det skal ikke sitte igjen noe stilk under den nederste noden (der bladene satt) dvs der hvor røttene skal vokse ut. Da vil nemlig stilken mest sannsynlig råtne nedenfra. Her skal jeg kutte rett under noden, ved den røde pilen.

5. Plant stiklingene i en liten potte med såjord, eller kompostjord utblandet med sand. Jorden skal ikke være for næringsrik.

6. Bruk gjerne en blyant eller en pinne til å stikke et loddrett, dypt hull ned i jorden der du skal plante stiklingen. Da blir det enkelt å få den lille, skjøre stilken godt ned uten at den knekker på veien. Dytt jorden forsiktig inntil.

7. Plant gjerne stiklingen helt inntil kanten av potten slik at røttene også får litt luft. Du kan gjerne plante flere stiklinger i én og samme potte. Har du en firkantet potte kan stiklingene settes i hvert hjørne. Du kan sette flere enn fire i hver potte, litt avhengig av hvor stor potten er og hvor store bladene er. Men står de for tett vil røttene vokse inn i hverandre og du risikerer å ødelegge røttene mer enn nødvendig når du skal plante dem om.

8. Du kan gjerne putte stiklingen så langt ned at jorden nesten når opp til bladene. Men bladene bør ikke være i kontakt med jorden, da kan de råtne. Hvis stiklingen din har store blader kan du klippe av halvparten slik at planten ikke mister så mye fuktighet gjennom bladene. Da vil du dessuten enkelt kunne skille gamle og nye blader, og følge med på om stiklingen faktisk vokser.

9. Vann godt, og sett en gjennomsiktig plastpose (ev en hvit pose) som et lokk over potten slik at fuktigheten beholdes. Skriv navn på så du ikke glemmer hva du har i pottene.

10. Sett potten et lyst sted.

Har du ikke et kjølig sted å overvintre plantene kan du gjøre som meg, oppbevare små stiklinger et lyst sted i stua. Utfordringen er at du kanskje blir nødt til å plante om allerede midtvinters fordi de vil vokse for mye i varmen.

Stiklinger i vann

En ulempe med å sette stiklingene i jord er at det lett kan komme skadedyr i det varme, fuktige klimaet inne i en pose. Med årene har jeg derfor gradvis gått mer og mer over til denne metoden.

Stiklinger i vann tar dessuten helt klart mindre plass.

Her har jeg Engletrompet, Kjempeverbena og flere andre sommerblomster.

Alle foto: camillashage.no

Kilder:

Planteformering, Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen, Cappelen Damm 2021.

ISBN: 978-82-02-68777-9