Høst - tid for å dele, flytte og rydde opp

Høsten er både en magisk tid - og en litt trist tid. Hagen står fortsatt ganske frodig, men sesongen er på hell, bedene blir tommere og mange planter har blomstret ferdig og gått i frø.

Det er nå man virkelig ser helheten og kan stoppe opp og tenke gjennom hva som fungerer – og hva som bør endres før neste sesong.

Struktur

I august får hagelivet en slags ro. Det haster liksom ikke like mye som om våren. Det er ingen ting som skal sås riktig ennå, og selv om det er grønnsaker, bær og frukt som skal høstes, opplever jeg at jeg har mer tid. Jeg kan legge merke til detaljer, og samtidig få øye på hagens struktur på en ny måte.

August og september er tiden for å ta status. Mens sommeren er friskt i minne er det både tid for å se tilbake og å planlegge neste sesong.

• Hva fungerer godt som det er?

• Hvilke planter har blitt for store og tar for mye plass?

• Er det tomrom som kan fylles for å gi helhet?

• hvor trenger jeg nye tulipanløk eller andre vårblomster?

Tenk på hvordan hagen ser ut når også bladene er borte – er det former og kontraster som gir liv gjennom høsten og vinteren?

Planlegging og prioriteringer

I løpet av sesongen har noen planter tatt over. Andre har forsvunnet i mengden. Noen har blitt favoritter. Andre er ikke lenger like viktige. Kanskje har noen nye bed begynt å finne formen, mens andre har mistet sin opprinnelige dynamikk.

På sensommeren lager jeg ofte en liste over hva som skal flyttes, deles eller reduseres. En enkel måte å holde oversikt på er å lage en hagedagbok. Det trenger ikke være avansert: en notatbok med datoer, stikkord og små skisser er nok.

Du kan også bruke telefonen. Jeg tar alltid masse bilder gjennom våren og sommeren, og nå kan jeg bruke dem som referanse. Det er utrolig å se hvordan hagen forandrer seg fra april til august – og hvor lett det er å glemme detaljene hvis man ikke fanger dem underveis.

Denne sommeren har jeg vært spesielt fornøyd med den hvite klatrerosen som står i vakker kontrast til den mørke svarthyllen.

Dele og flytte

Etter fire år i denne hagen har staudene vokst seg store, og jeg har begynt å dele favorittplantene mine. Etter hvert har jeg også fått større forståelse for hva som trives hvor, hva som kler huset og hagens form, og hvilke farger som fungerer sammen.

Jeg har laget mange store bed som jeg har fylt med alskens spennende saker. Men nå har jeg begynt å renske litt opp. I stedet for å ha masse ulike planter, forsøker jeg å skape mer rytme og sammenheng, og repetere de som fungerer best.

Noen planter flytter jeg til et annet sted, andre setter jeg i potter, resten gir jeg bort. Sensommeren er perfekt for å dele overskudd og starte et lite plantebytte med venner eller naboer.

Når kan man flytte og dele en plante?

Jeg flytter planter hele tiden. Det beste er enten å gjøre dette tidlig om våren, før planten er kommet i vekst, eller sent på høsten, etter at den har blomstret ferdig. Her er en liten huskeregel som er god å ha med seg:

• Vårblomstrende stauder flyttes og deles om høsten - da har de blomstret ferdig og samlet ny energi.

• Sommer- og høstblomstrende stauder flyttes og deles på våren. Hvis du flytter den før den har våknet ordentlig opp, når bladene så vidt er i gang, vil den som regel vokse videre som om ingen ting har skjedd.

Så lenge man følger denne enkle huskeregelen er det ikke så farlig å flytte på en plante. Her er noen flere tips for å lykkes:

• Pass på å få med mest mulig av roten.

  
  

• Vann godt på det nye voksestedet. Uansett om du flytter planten i regnvær eller jorden er fuktig fra før, så trenger en nyflyttet plante masse vann. Mange av de små røttene har kanskje røket eller er delt, og planten trenger hjelp til å etablere seg på nytt. Når du vanner vil jorden komme godt i kontakt med røttene. Vann gjerne også igjen de første dagene og ev ukene om den henger med hodet.

  
  

• Klipp gjerne planten litt tilbake; ta bort litt av høyden og bladverket (men ikke alt) slik at den ikke mister for mye fuktighet gjenom bladene.

Den hvite svingen - et eksempel

Jeg liker å gi bedene mine navn. Den nederste delen i hagen mot naboens røde murvegg har jeg kalt "den hvite svingen". Her har planen vært å kobinere hvitt, lys lilla, mørk rødt og mørke bladverk. Jeg synes det lyse fungerer godt til den rustrøde murveggen, og det mørke gir en fin kontrast.

Bedet ble etablert for ca fire år siden. Underveis har jeg plantet mye forskjellig og ikke alt har fungert like godt. Denne sommeren har mange av plantene blitt ganske store og det har blitt alt for tett i bedet. Det jeg ville ha som signaturplanter har nesten blitt kvalt av alt det andre. Selv om det ser frodig ut deler av sommeren, skal det lite til før plantene faller over hverandre, og får de for lite jord og næring blir de mindre motstandsdyktige mot sykdom.

Dette bedet er jeg derfor i gang med å rydde opp i.

"Den hvite svingen". Den lys lilla melkeklokken har frødd seg selv, og det samme har den sjokkrosa Fløyeltjæreblomsten lenger bak. Den fine rørblomsten med de mørke stilkene forrest i bildet har nesten forsvunnet i mengden. Kransveronikaen med de lys lilla spirene har nesten ikke plass lenger.

Kanelbusken, eller krydderbusk som den også kalles, er en favoritt i det hvite bedet - selv om den er rød. Den bomstrer juni til september.

Jeg ønsker nå et litt roligere uttrykk i denne delen av hagen. Bedet er stort, og er del av en stor oval form som omkranser gressplenen. Mange av plantene, både Melkeklokken og den sjokkrosa Fløyeltjæreblomsten, er flotte, men de skal heller få en annen plass i hagen. Kanelbusken derimot, skal stå, og kanskje få litt bedre plass.

Å flytte store busker og trær er dessuten krevende, iallefall når de er godt etablerte. Det er vanskelig å få med seg nok av rotsystemet.

Oversiktisbilde, med den hvite svingen til høyre i bildet.

Høst i bedet og nå er flere planter allerede flyttet. Den hvite floksen midt på/øverst i bildet vil jeg ha mer av. Denne blomstrer om høsten, så den skal deles til våren.

En stor, gammel klokkebusk med gammerosa blomster måtte vike. Det føles dramatisk å ta bort en stor plante. Men fargene forsvant mot den røde muren og det finnes dessuten en likedan et annet sted i hagen. I stedet ønsker jeg meg en hvit sommerfuglbusk ved murveggen. Siden dette er en sydvendt vegg burde det kunne gå.

En sti av gamle heller vil gjøre det lettere å komme til, og plantene får luft mellom seg. Den store, rosa Hjortetrøsten med mørke stengler skal flyttes lenger bak, og samtidig gi mer plass til Kransveronicaen. Dette må skje til våren siden Hjortetrøsten er på sitt fineste akkurat nå.

Klokkebusken var for stor til å flytte på og gikk i kompostkvernen. Det stripete gresset skal flyttes fremover i bedet samtidig med at Hjortetrøst og Veronica fytter bakover mot veggen. Til våren altså. Her gjelder det å være tålmodig!

Nedklipping og opprydning

Utover høsten kan det være fristende å klippe ned visne frøhoder og avblomstrede stauder før vinteren, men det er lurt å la noe stå. Jeg forsøker å tenke på hva som kan gi form og struktur, og ikke minst hva som kan gi beskyttelse for frost, vind og snø gjennom vinteren.

Frøstander og visne stilker kan være vakre i høstlyset, også med et snødryss ut over vinteren. Frø fra staudene er dessuten mat for fuglene, og hule stilker kan være gjemmesteder for insekter når det er kaldt.

Noen planter frør seg veldig lett. I min hage er det f.eks. allerede nok stjerneskjerm, alkeleier og kuletistel. Jeg har også en flott Valurt som jeg lager gjødselvann av. Hvis jeg ikke passer på å klippe av frøstandene kommer den opp over alt - med lange pælerøtter. Det samme gjelder den store lysegule scabiosaen.

Alle disse klipper jeg derfor av frøstandene på så jeg ikke får masse nye frøplanter. Det må helst skje før frøene er helt modne, ellers drysser de bare av i prosessen. Jeg putter dem i en sekk og tar dem med på gjenbruksstasjonen slik at jeg ikke får alle frøene med i komposten og ut i bedene igjen.

Kuletistelen skulle gjerne fått stå gjennom høsten og vinteren, for frøhodene er veldig dekorative. Men de små frøplantene er vanskelige å holde styr på. Derfor klipper jeg forsiktig av hodene før frøene begynner å drysse.

Noen frøstander kan tørkes og brukes til pynt inne - kanskje i en julekrans?

Hagen som prosess

For meg er høsten en av de roligste tidene på året og en periode for ettertanke. Jeg ser hvordan hagen har utviklet seg siden i fjor og jeg former den videre.

Hvert år blir hagen litt annerledes og planleggingen som skjer nå gir en følelse av å være i en kreativ prosess med noe som aldri blir helt ferdig.

Noen ganger får man hjelp av naturen og tilfeldighetene. I et nyetablert bed der en gulbladet Hjortesumak holder på å etablere seg, kom det i år en hel masse lakserosa, fylte valmuer. Dette er ettårige sommerblomster som på magisk vis frødde seg selv i fjor, akkurat her. Neste vår skal jeg så nye frø, for dette var en knallfin kombinasjon.

Alle foto: Camillas hage