Klematis, et must i en hver hage!

Klematis er en takknemlig klatreplante som gir fantastisk blomstring gjennom store deler av sesongen. Den finnes i utallige varianter – fra små, enkle blomster til store, fylte, i alle farger.

Det vanskeligste med klematis er å vite når og hvordan den skal beskjæres. Det avhenger nemlig av hvilken type du har.

Tre hovedgrupper

For enkelhets skyld kan man dele klematis inn i tre hovedgrupper etter når de blomstrer:

1. Vårblomstrende (gruppe 1) – blomstrer på fjorårets skudd

2. Sommerblomstrende (gruppe 2) – blomstrer på både fjorårets og årets skudd

3. Høstblomstrende (gruppe 3) – blomstrer på årets skudd

Kjenner du sorten, står det ofte på etiketten hvilken gruppe den tilhører. Hvis ikke, kan du observere når den blomstrer og hvordan den vokser de første årene.

Tidlige vårskudd fra gammel stamme.

Det er ikke sikkert du behøver å beskjære klematisen i det hele tatt! Det sikreste er å vente de første årene og finne ut hvordan din klematis oppfører seg, og klippe deretter.

Jeg pleier kun å klippe der det er helt nødvendig. En klematis kan med årene bli til et skikkelig villniss og da kan det være greit å klippe vekk det eldste og forme planten på nytt. Noen klematis kan også ha en tendens til å bli nakne nederst og kun blomstre på toppen. Da kan det også være greit å klippe litt ned.

Er du usikker så er en god tommelfingerregel å ikke ta alt på én gang, men beskjære som du gjør med busker og roser, ta den eldste grenen først, og la noen andre grener være.

Vårblomstrende klematis – klipp etter blomstring

Typiske sorter: Alpeklematis og Sibirklematis.

Disse er tidligblomstrende og svært hardføre. De blomstrer på fjorårets skudd, og bør derfor ikke klippes om våren – da forsvinner årets blomster.

Klipp eventuelt rett etter blomstring, bare for å rydde opp eller forme planten litt. Lar du den vokse fritt, kan den bli tett og vill, men ofte på en sjarmerende måte.

Blomster: små, ofte hvite, blå, rosa eller gule.

Alpeklematis kan bli ganske høy og tett og det kan være vanskelig å klippe bare litt i en slik plante, for alle grenene vokser i hverandre. Det beste er kanskje å la denne få vokse som den vil og finne sin form? Den er jo ganske fin som den er, selv om det er litt kaotisk.

Sommerblomstrende klematis – klipp forsiktig vår eller høst

Typiske sorter: Patens-gruppen, Lanuginosa-gruppen.

Mange av de storblomstrede klematisene hører til denne gruppen. De setter blomsterknopper først på skudd fra forrige år, og kan deretter blomstre på nye skudd senere samme sommer. For å få best effekt anbefales følgende:

• Beskjær tidlig på våren (sent vinter/­tidlig vår) — fjern døde eller svake greiner, og klipp eventuelt tilbake til et par sterke knopper for å fremme ny vekst. Dette gjør at planten får bra rammeverk og god blomstring.

• Etter den første store blomstringen (ofte i juni) kan du lett beskjære igjen — fjern avblomstrede blomster og topp-juster noen greiner for å stimulere nye skudd og en eventuell andre blomstring senere. Men vær forsiktig så du ikke klipper bort alle de gamle skuddene som bærer den første blomstringen.

• Unngå kraftig “hard” beskjæring i våren — da risikerer du å miste den store tidlige blomstringen.

• Hvis planten er blitt veldig stor og “topp tung”, kan du over flere år redusere den ved å klippe noen av de eldste grenene helt ned ved bakken for foryngelse.

Tommelfingerregel: Klipp heller litt for lite enn for mye.

Blant de sommerblomstrende klematisene finner du mange av de storblomstrende sortene. De blomstrer i juni-juli og med dem kommer virkelig sommerfølelsen!

Eksempel på populære sorter i denne gruppen: stor-blomstrede hybrider som ofte har dramatisk effekt.

Høstblomstrende klematis – klipp helt ned hver vår

Typiske sorter: Viticella, Texensis, Triternata.

Disse blomstrer sent, ofte fra juli til september, på nye skudd som vokser samme år.

De tåler kraftig beskjæring, og du kan trygt klippe dem helt ned til 20–40 cm over bakken tidlig på våren. Dette gir frisk vekst og rikelig blomstring.

Blomstene er gjerne mindre, men de kommer i mengder og står lenge.

Hit hører blant annet Clematis viticella og Clematis ‘Jackmanii’. Disse blomstrer på årets skudd, vanligvis fra juli og helt inn i september. ‘Jackmanii’ er en klassiker i mange hager, kjent for sine store, mørklilla blomster og robuste natur. ‘Jackmanii’ er en hybrid mellom Clematis lanuginosa, C. viticella og C. integrifolia. Den ble introdusert allerede på 1800-tallet og danner grunnlaget for det som senere ble kalt Jackmanii-gruppen. Den trives i sol, men med røttene i skygge, og belønner deg med rikelig blomstring utover sensommeren.

Planting og stell

Klematis trives i dyp, næringsrik og veldrenert jord, og liker å stå dypt plantet – ca. 10 cm dypere enn den sto i potta. Grav et hull på minst 50 cm, og fyll med jord blandet med kompost.

• Skjerm røttene for sol: Plant gjerne lavere stauder foran, slik at "føttene" står i skygge.

• Vann godt, spesielt de første årene. Klematis tåler dårlig å tørke ut.

• Fyll på med sand- og grusholdig jord inn mot stammen. Selv om klematisen liker å ha det fuktig, så vil den ikke stå med vann rundt stammen.

• Unngå å plante helt inntil husveggen – sett den helst en halvmeter ut.

• Beskjær ved planting: Klipp planten ned til 30–40 cm for å fremme forgrening og rotvekst.

• Ta vare på navnelappen! Kanskje står det også hvilken type akkurat denne tilhører, og så blir det enklere å holde rede på når du skal beskjære.

Plant gjerne flere ulike sorter klematiser i hagen din, slik at du får blomstring til ulike tider. Men plant dem ikke for tett, la det gjerne være minimum en halvmeter mellom plantene.

Jeg har forsøkt meg med klematis i en skrent. Det gikk ikke så bra. Det ble rett og slett for tørt, selv om jeg vannet den godt både ved planting og gjennom den første sommeren.

Er du fortsatt usikker på hordan du skal beskjære?

Følg med på hvordan planten oppfører seg de første årene. Det er bedre å klippe litt for lite enn litt for mye i starten. De fleste klematiser får dessuten dekorative frøstander som gjerne kan få stå.

Bonus: formering

Du kan lage nye planter ved å ta stiklinger fra klematis. Bruk unge, ikke-blomstrende skudd og sett dem i fuktig jordblanding i skygge eller i et lite glass med vann til de har dannet røtter.

Kilder:

"Klatreplanter - fargerike oaser for alle typer hager", Inger Palmstierna, Aschehoug. ISBN 82-03-22610-8

Alle foto: camillashage.no