Trær i hagen

Trær er utrolige skapninger. De former seg etter omgivelsene – og de gir form til omgivelsene.

De kommer i alle størrelser og med ulike farger og former. Tykke, smale, høye, lave, gamle, unge, rette, skeive. Akkurat som oss mennesker.

Favoritt-treet i hagen min er en japanlønn med tykk krone og en herlig dyp rød farge.

Hvorfor er trær viktige?

Et tre gir ikke bare skygge eller en grønn ramme rundt hagen. Trær renser luften, binder CO₂, gir fuktighet og skaper et eget mikroklima. De blir hjem for fugler, insekter og smådyr – og mange gir også mat til både mennesker og dyr.

Trær skaper dessuten variasjon i hagen. En hage trenger både høyder og noe som breier seg litt ut, noe som kan stå i kontrast til blomster og gress.

Høst i hagen! Den gamle hengebjørka gir form og skjermer for innsyn.

Under ehengebjørka har det også blitt et spennende område.

Noen trær, som eple, pære og kirsebær, kan bære frukt i flere tiår. Andre, som eik og bøk, kan leve i hundrevis av år.

Det tar lang tid å få frem et stort tre. Derfor er gamle trær verdifulle og det kan være klokt å tenke seg om både to og tre ganger før man fjerner et. Tenk på alt det et gammelt tre har opplevd!

Eviggrønne nåletrær eller løvfellende?

De eviggrønne trærne holder på grønnfargen hele året. Gran, furu, barlind, buksbom og tuja pynter opp i hagen om vinteren når mye annet ser nakent ut. Det finnes utrolig mange fine, rare varianter av nåletrær. Mange av disse kan formklippes og bli som levende skulpturer.

En liten buksbom-kule lyser opp når alt det andre er brunt og vissent om vinteren.

De løvfellende trærne gir enda mer variasjon gjennom året. Noen har fine blomster om våren – magnolia, prydkirsebær, syrin – mens andre har bladverk som endrer farge fra vår til høst, som japanlønn eller rogn.

Tidlig vår, med lønn og prydblodplomme i blomst.

Bark og stamme

Også barken på et tre kan være dekorativ; kobberstammen til prydkirsebær eller den hvite barken på bjørk lyser opp selv på grå dager.

Noen trær har jeg valgt kun på grunn av barken, som denne lønnen "Acer davidii" med stripete stamme.

Trær i blomsterbedet

Et blomsterbed trenger ikke bare å bestå av stauder og lave vekster. Et tre eller en stor busk kan gi høyde og struktur, og fungere som bakteppe for resten av beplantningen. Men vær obs: trær kan trekke mye vann og næring ut av jorden. Derfor passer løkvekster og planter med grunne røtter godt tett inntil stammene.

Her har jeg plantet en Magnolia i en jern-ring fra en gammel oljetank, slik at den får stå (nesten) helt for seg selv. Magnolia liker ikke for mye forstyrrelser rundt røttene. Bak skimtes en prydkirsebær i full blomst.

En annen magnolia er plassert midt i et staudebed, men med litt avstand til plantene rundt. Den skaper liv om våren, lenge før staudene har kommet opp.

Trær som bolig for fugler og småkryp

Trær tiltrekker seg liv. En blomstrende hegg eller rogn kan summe av bier om våren, og om høsten spiser fuglene bærene.

En gammel hul stamme kan være bolig for insekter og fugler. En død stamme kan dessuten fungere som klatrestativ for roser og klematis.

Foto fra min gamle hage der et dødt epletre ble stativ for to klatreroser.

Hagen min: Stubber og nye frukttrær

I min nye hage er det rester etter flere store trær. Siden huset ble bygget på tomten til et gartneri innbiller jeg meg at de gamle trærne har vært fine. Jeg har telt minst fem gamle stubber, én av dem hele 50 cm i diameter.

Slike spor minner meg om at hagen har en historie. Jeg skulle gjerne likt å visst hva som har stått her før oss.

Det gamle epletreet med sin litt rare form består av tre ulike eplesorter og gir fortsatt masse frukt - til tross for at barken detter av i store flak. Her må man bøye seg ned for å komme forbi noe som gjør det ekstra spennende å bevege seg rundt i hagen.

Det gamle epletreet har nok ikke mange år igjen. Derfor har jeg også plantet nye frukttrær i det som har blitt en liten frukt- og grønnsakshage.

Når man planter frukttrær er det lurt å tenke på pollinering – de fleste sorter gir bedre avling om de står sammen med andre trær av samme familie.

I den nye frukt- og grønnsakshagen her jeg et frukttre i hvert av de fire hjørnene; plomme, morell, pære og eple. Epletreet er, som det gamle, podet med flere sorter, mens pæretreet kun er én sort. Pæretrær er avhengig av andre pæretrær for å få bli pollinert. Jeg tok sjansen på at det kunne finnes andre i nærheten. Det har heldigvis gått bra - treet har kjempegode pærer!

Bevare eller utvikle?

I hagen der jeg bor har vi stort sett beholdt de gamle trærne og buskene, med unntak av en stor tuja-hekk.

Den stod mellom terrassen og hagen og hadde egentlig en ganske morsom form og en blågrønn farge som vi likte godt. Men den var blitt kjempediger, og målte nesten 2 meter i bredden. Det gjorde at den tok bort både lys og utsyn fra terrassen. Den skygget for lyset også inne i boligen.

Å tynne eller forme om en slik gammel tuja er vanskelig. Klipper man tilbake til det brune, kommer det ikke nye grønne skudd.

Vi bestemte oss derfor, med tungt hjerte, for å ta den bort.

Slik så hagen ut før vi flyttet inn..

Bak tujaen stod det en barlind som ble klemt inn mot huset. Når vi tok bort tujaen kom den plutselig frem som et nytt, skulpturelt element som vi bestemte oss for å beholde.

Nå står bare barlinden igjen - og vi har utvidet terrassen. Barlind skyter nye skudd fra stammen og vil forhåpentligvis etter hvert bli tett og fin.

Om sommeren fungerer pergolaen som en lett beskyttelse mot innsyn fra naboen. Den slipper samtidig gjennom lys og gjør hagen mer helhetlig.

Trær i generasjoner

Å plante et tre er alltid en handling som peker fremover. Kanskje er det ikke du selv, men neste generasjon, som får glede av det.

På den måten kan kanskje trær minne oss om tid – både den som har gått, og den som ligger foran oss.

Alle foto: Camillas hage