Barokkhagen

Denne våren har den nye frukt- og grønnsakshagen endelig begynt å finne formen, bokstavelig talt. Jeg kaller den "barokkhagen", fordi den har en symmetrisk utforming.

Symmetri

I de gamle renessanse- og barokkhagene var det vanlig å lage symmetriske, formelle hager. De kunne både være nyttehager og prydhager, og inneholdt ofte grønnsaker, urter og blomster om hverandre. Bedene var gjerne kantet med hekker, for eksempel av buksbom, som ble formklippet og gjorde uttrykket enda strammere. Mellom bedene ble det anlagt brede stier – med plass til store kjoler. Dette var hager som skulle vises frem og ble brukt både i sosiale sammenhenger og som statussymboler.

Nå er det sjelden jeg er i hagen i ballkjole, men en slags barokkhage ville jeg likevel ha. Det er litt tilfeldig at det ble akkurat sånn – jeg har grublet lenge på hvordan jeg skulle forme området foran drivhuset mitt. Normalt liker jeg det maksimalistiske, litt ville og fargerike i hagen. Men jeg tenker også at det kan være fint med noen elementer som strammer det hele litt opp. "Barokkhagen" min har blitt litt av begge deler, selv om den ikke kan måle seg med de ekte barokkhagene.

Hvordan tegne en barkokkinspirert hage?

For å finne formen på en symmetrisk hage kan det være lurt å ta utgangspunkt i et kvadrat, et rektangel eller en stor sirkel.

Lag et midtpunkt, som for eksempel kan være en firkant eller en sirkel.

Resten av området deles i like store, symmetriske deler.

Eksempel på en superenkel barokk-inspirert form.

Hver av delene kan igjen deles opp i ulike, repeterende mønstre.

Herfra kan man leke med linjer og sirkler og gjøre det så enkelt eller komplisert man selv ønsker.

Hvis du vil lage en barokk-inspirert hage er det bare å finne frem passer og linjal og slippe fantasien løs.

I midten kan det enten være en åpen plass eller et sted å plassere noe fint, for eksempel et springvann, et oppstammet tre, en stor stein eller en skulptur.

Bedene kan være opphøyde, eller de kan ligge i høyde med stiene – som en parterre, som de gamle franskmennene kalte det. Parterre betyr rett og slett «på jorden».

Skritt for skritt

Arbeidet med grønnsakshagen min startet for fire år siden, allerede før drivhuset var på plass. Det første jeg gjorde var å plante et kirsebærtre i det jeg så for meg skulle bli det ene hjørnet – uten helt å ha bestemt meg for formen.

Jeg brukte både hageslangen og snorer for å teste ulike former opp mot resten av hagen. Jeg landet til slutt på et enkelt rektangel som speiler drivhusets plassering, men først og fremst fordi bolighuset har en modernistisk, kantete form jeg ville ta igjen i hagen.

Jeg startet med å finne omrisset av grønnsakshagen, et område på ca 6 x 7 meter.

Ved hjelp av hvit hyssing og teltplugger fikk jeg en oversikt over form og størrelse og bestemte meg for at jeg skulle ha et frukttre i hvert av de fire hjørnene.

Det er mange måter å etablere et nytt bed. Siden jeg jobbet i et område som tidligere hadde vært gressplen, ble det mye graving og fjerning/snuing av gress.

I det aller første bedet, som ble etablert rundt det lille pæretreet, snudde jeg bare torven og satte poteter som jordforbedring.

Det andre bedet kom til i løpet av den samme sommeren rundt kirsebærtreet som ble plantet året før. Her tok jeg vekk torven og tilførte en del kompost for å forbedre jorden. I dette bedet hadde jeg squash, sukkererter og noen sommerblomster det første året. Når man anlegger nye bed er det alltid lurt å plante både trær, stauder og sommerblomster – det siste vil fylle inn i alle de tomme hullene inntil de større vekstene er etablert.

I det tredje hjørnet plantet jeg et epletre med fire ulike sorter podet på ett og samme tre. Og i fjor kom det siste av de fire frukttrærne på plass: et plommetre.

Å grave ut et stort område for hånd er hardt. Jeg har vurdert å leie en liten gravemaskin, men har bestemt meg for at det kan være bra at det tar litt tid. Det er noe veldig tilfredsstillende med å gjøre det selv, i et tempo som gir rom for å tenke seg om både én og to ganger. Hagearbeid er jo like mye prosess som resultat. I prosessen har jeg virkelig fått tid til å finne en form som kler hagen. Jeg har snudd på idéer, testet og flyttet på ting underveis.

Midt i – eller nesten midt i grønnsakshagen – stod det fra før en gammel Rhododendron. Jeg har lenge slitt med å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre med den. Kanskje kunne den bli en del av et firkantet midtpunkt?

Så ble et vannspeil fra et annet sted i hagen forsøkt plassert i midten, med Rhododendronen på siden.

Våren 2024 var drivhuset endelig på plass. Den gamle Rhododendronen har blitt frisert og er i full blomst. Frostsikre, gamle teglstein testes som kanting rundt vannspeilet. Rhododendronen gir litt asymmetri i en ellers stram struktur – kanskje det kan funke?

Teglsteinen testes videre, og etter hvert skal alt gresset bort og erstattes av grønnsaks- og blomsterbed.

Underveis har jeg sådd valmuer og honningurt som biene elsker. Jeg har lært at det pynter opp mens resten av grønnsakshagen er under utvikling.

Jeg lot det stå igjen lange, rette stier av gress langs hver side av det jeg kaller barokkhagen, som gir fine perspektiver og siktlinjer.

Foran drivhuset la jeg en sti av teglstein, som også gir retning og form.

Sommeren 2024 hadde epletreet fått frukt, men det var fortsatt en del gress som skulle graves opp. De to grønnsakskassene på siden av selve barokkhagen bidro til å bryte den avlange rektangulære formen, men samtidig beholde stramheten.

Ny variant: steinene er flyttet et hakk ut, med alunrot som en levende kant til vannspeilet.

Våren 2025 nærmet jeg meg virkelig! De siste områdene med gress var på vei opp. De gamle, frostsikre teglsteinene ble flyttet enda et hakk ut, som en kant på en tenkt sti av grus. Legg merke til linjen som fortsetter mellom de to grønnsakskassene bakerst i bildet.

Sommeren 2025 var "barokkhagen" endelig på plass, og alle bedene var gravd ut. Stien ble dekket av steinmel med rødlig farge for å matche teglsteinen.

Siden hagen ble laget over flere år, var frukttrær, bærbusker, rabarbra, jordbær, løk og stauder allerede på plass året før, og hadde god vekst i 2025.

Symmetri, assymmetri og siktlinjer

En "barokkinspirert" hage kan virke staselig, stramme opp og gi form. Men symmetrien kan også bli ganske bastant og formell.

For meg har det vært viktig å få den til å fungere med resten av formen på hagen og ikke minst huset.

Symmetrien har fungert som en slags grunntanke, og så har jeg bygget videre og trukket linjer på tvers og ut av selve formen, for eksempel ved å plassere de to grønnsakskassene på utsiden av den rektangulære formen.

Grønnsakskassene er plassert som en forlengelse av vannspeilet og stien, og er samtidig med på å avgrense den lange gressstripen mellom kassene og "barokkhagen". Naboens gule garasje har inspirert til å bruke gule og orange farger i bedene.

Et annet klassisk element er buksbomhekken som er plantet langs kortsidene og langs halvparten av langsidene. Jeg har valgt å ikke omslutte barokkhagen helt, men ramme den inn særlig langs kortsidene. På den måten håper jeg den også kan bidra til å bryte opp den avlange formen som ellers preger hagen.

Her ses buksbomhekken så vidt blant selvsådd dufttobakk og sommerblomster.

I motsatt hjørne står en livlig rusoløye med sjokoladefargede stilker.

Foreløpig er buksbomen ganske beskjeden, men forhåpentlig vokser den seg tett og fin i løpet av noen år.

Sommerblomster, georginer, urter og grønnsaker konkurrerer om plassen. Det er rart – tidligere i vår så det ut som det var mer enn nok plass. Neste år blir det jordbær i stedet, og georginene skal over i andre bed og i potter.

Et snev av hverdagsluksus

Når jeg ser tilbake på de siste årene, er det kanskje nettopp blandingen av det stramme og det lekne som gjør denne delen av hagen min til en «barokkhage» – på min måte. Hagen har fått sin ramme, men lever sitt eget liv inni linjene. Frukttrær, blomster og grønnsaker blander seg og finner sine egne måter å vokse på. Symmetrien gir en rolig retning, mens de små avvikene gjør helheten levende.

Barokkhager var en gang symboler på makt og status, men for meg handler dette prosjektet om noe helt annet: å skape et sted som både gir struktur og frihet, orden og overflod. Det er en hage å spise av, glede seg over og stadig utvikle.

Og selv om jeg sjelden (eller aldri!) beveger meg mellom bedene i ballkjole, er det likevel en følelse av noe ekstra når jeg går inn på stien mellom frukttrærne. For meg er det luksus nok – og en ramme jeg kan bygge videre på i årene som kommer.

Alle foto: Camillas hage