Vann i hagen

Vann er grunnlaget for alt liv på jorda. Også i hagen spiller vann en sentral rolle, og hvordan vi velger å bruke og bevare det kan ha stor betydning – både for miljøet og for trivselen til alle levende vesener i nærmiljøet. Samtidig kan vann skape stemning eller være et blikkfang i hagen.

I denne artikkelen vil jeg gi eksempler på hvordan du enkelt kan komme i gang med å lage en vanninstallasjon i hagen din, og hvordan du kan samle opp verdifullt regnvann til plantene dine.

Vann for dyr og insekter

Vann i hagen gir masse liv! Det er ikke bare plantene som trenger vann. Også dyr og insekter trenger noe å drikke. Ved å lage et lite vannhull hjelper du dyrene og lokker samtidig et større mangfold av dyr inn i hagen din.

Et vannelement kan være alt fra en stor hagedam, et formelt springvann - eller en enkel skål med vann som samler regnvann. Det viktigste er at det finnes vann som dyrene kan drikke av og kjøle seg ned i.

Her er noen ideer for å gjøre vann tilgjengelig:

• Fuglebad: Et grunt fat fylt med vann gir fuglene et sted å drikke og bade, og tiltrekker seg insekter som bier og sommerfugler. Plassér det i nærheten av busker og planter, slik at dyrene har et trygt sted å gjemme seg om nødvendig.

• Vannkar for pinnsvin og smådyr: Et lavt kar på bakkenivå kan bli et livsviktig vannhull for pinnsvin og andre små dyr. Du kan til og med bruke en gammel skål eller tekopp som du graver delvis ned i bedet og fyller med vann.

• Dam for amfibier og vannplanter: En liten (eller stor) dam kan gi frosker og salamandere et sted å leve, og gir mulighet til å plante spennende vannplanter som f.eks. vannliljer. Er du virkelig avansert kan du til og med ha fisk i hagen!

Uansett om du velger en enkel eller avansert løsning er det viktig å sørge for at dyrene enkelt kan komme seg inn og ut av vannet, det gjelder både i større kar og dammer. Ved å lage en liten "strand" eller trapp av grus, stein eller annet kan både pinnsvin og innsekter krabbe opp og slippe å drukne.

NB: Hvis det bor små barn i nærheten, må større vannkar eller beholdere dekkes eller gjerdes inn for å hindre ulykker.

Hvordan begynne?

Det er alltid lurt å starte enkelt!

Finn frem en gammel balje eller et kar som du har liggende, eller gå på loppemarked og finn noe vanntett som har litt størrelse.

Velg så en plassering til ditt vannelement der både du og dyrene får glede av vannet.

Enklere blir det ikke; et gammelt fat og et solcelledrevet lite springvann.

Vannspeil

Et vannspeil er et grunt kar med en stille flate vann som reflekterer lys, himmel og planter rundt. Det er en effektfull, enkel vannfunksjon som skaper et rolig blikkfang i hagen. Et grunt vannspeil fungerer godt også som vannhull for små og store dyr.

Et vannspeil passer like godt i en moderne minimalistisk hage som i en mer romantisk, gammeldags hage. Det kan være et lavt basseng i støpt betong, eller en enkel konstruksjon i stål eller keramikk som lett kan flyttes.

For noen år siden gikk jeg til innkjøp av et stort rundt, pulverlakkert vannspeil. Det er ca 20 cm dypt og 1 m i diameter. Det kostet noen tusenlapper, men har absolutt vært verdt pengene.

Selv om et kar i stål veier litt er det heldigvis litt enklere å flytte på enn en utgravd dam, og jeg har kunnet være i prosess med plassering og uttrykk. I løpet av et par år har jeg prøvd ulike plasseringer. Det er fint for en som meg som jobber etter innfallsmetoden og trenger å se ting for virkelig å forstå hva jeg vil ha.

Vannspeilet ble først plassert oppå jorden, under et tre. Senere ble det gravd ned for å flukte med jorden, og jeg prøvde med med en kant av murstein.

Til slutt havnet vannspeilet som et senterpunkt foran drivhuset. Under ses det endelige resultatet:

Selve vannspeilet er kantet av Alunrot i forskjellige farger, og hvite narcisser om våren.

Jeg valgte å plassere vannspeilet under den gamle Rhododendronen som får en overdådig blomstring i mai.

Til og med avblomstringen blir vakker sammen med vannet. Det kan være verdt å merke seg at når et slikt vannelement er plassert under en busk eller et tre, må vannet skifte vannet et par ganger i løpet av sesongen.

Sent på høsten tømmer jeg vannspeilet slik at det ikke fryser om vinteren. I løpet av vinteren fylles karet med snø, is og blader, og om våren må det derfor rengjøres godt.

I løpet av sesongen tømmer jeg det minst en gang til for blader, rusk og rask. Jeg bruker et øsekar og lar plantene rundt få vannet. Hvis jeg gjør dette en varm sommerdag, tørker de siste restene av vann opp av seg selv og jeg kan tørke av bunnen med en fuktig klut til slutt.

Siden vannspeilet er gravd ned i jord/sand, blir det for mye arbeid å ta det opp og bare tømme ut vannet og spyle innsiden, slik man enklere kan gjøre med en balje eller et fat som står fritt.

Lyden av rennende vann

Lyden av rennende vann i hagen virker beroligende, og et lite springvann er superenkelt å montere.

Det finnes mange ulike varianter å få kjøpt på nett, alt fra enkle, flytende små innstallasjoner der solcellene er plassert på selve springvannet, via små solcellepanel med kabel til en liten pumpe som legges på bunnen, til større pumper som til og med kan lage små fossefall eller en kunstig bekk i hagen.

Det går også an å grave ned et reservoir under selve springvannet som så er koblet til en pumpe og en slange som går inn i en større krukke - der vannet så kan renne over kanten og tilbake ned i reservoiret. Dette er en mer avansert variant, men det finnes masse DIY-videoer på nett.

Jeg har kjøpt en ganske enkel variant med sugekopp under selve springvannet, og en kabel som ligger over kanten og leder til et lite solcellepanel som stikkes ned i jorden. Springvannet er plassert i vannspeilet og gir en liten bevegelse i overflaten av vannet (som da teknisk sett ikke er et vannspeil lenger..). Planter rundt vannspeilet gjør det vanskelig å få øye på kabel og solcellepanel.

Ta vare på regnvannet

Regnvann er naturlig bløtt, fritt for klor og andre tilsetninger som kan være skadelige for enkelte planter. Regnvann er dessuten bedre temperert enn det kalde vannet i hageslangen, noe plantene elsker, spesielt på varme sommerdager.

Bor du i hus eller rekkehus er det ganske enkelt å samle regnvann. Plasser en bøtte, tønne eller et stort fat under takrennen for å samle opp vannet.

Samler du regnvann fra taket ditt, sparer du samtidig på vannreservene i byen din. I perioder med mye tørke kan det vær smart å ha litt vann på lager.

Har du et par-tre regnvanssbeholdere spredt rundt i hagen er det dessuten aldri langt å gå for å hente vann, og mye enklere enn å dra ut hele slangen.

En vannstasjon i et hjørne av hagen. Her har jeg en stor sinkbalje som rommer nesten 100 liter.

Regnvann bør ikke stå alt for lenge i beholderen sin. Ha heller flere små vannreserver enn én kjempestor. Og sørg for å bruke vannet.

Tøm av og til beholderen, skrubb innsiden og spyl ut slik at du kvitter deg med alger og gammel skitt.

Dersom beholderen står i nærheten av en busk eller et tre kan det være lurt å ta en netting eller et lokk på beholderen, så unngår du rusk og rask i vannet. Men dette er ikke nødvendig så lenge du sørger for å tømme beholderen i blant.

Det er også viktig at beholderen er plassert slik at små barn ikke kan falle oppi.

Planter som elsker regnvann

Regnvann er naturlig bløtt, noe som betyr at det har lavt mineralinnhold og ikke tilsatt klor. Det gjør regnsvann ideelt for planter som foretrekker surere jord eller er sensitive for høye nivåer av kalk og salter.

1. Roser – trives godt med regnvann fordi det hjelper til med å opprettholde en litt surere jord, som de liker.

2. Hortensia – spesielt de blå variantene, som krever sur jord for å beholde fargen.

3. Azalea og Rhododendron – liker ikke kalk og foretrekker derfor mykt, naturlig vann.

4. Sitrusplanter – liker jevn fuktighet uten de høye mineralnivåene som finnes i hardt vann.

5. Bregner og orkideer – kommer ofte fra fuktige miljøer og foretrekker vann uten klor eller høyt kalkinnhold.

6. Potteplanter generelt – trives med regnvann, da mineralansamlinger i pottejorden reduseres.

Regnvannet er selvfølgelig også det beste å bruke i et fuglebad eller en vanndam.

Jeg bruker også regnvannet til å blande ut nestevannet mitt. Da får plantene mine en skikkelig deilig gjødsel-smoothie, uten klor.

Jeg pleier å vanne rosene mine med regnvann.

Kranvann

Kranvann (spesielt hvis det er hardt/inneholder mye kalk) kan være bedre for planter som trives i kalkholdig jord eller er mindre sensitive for mineraler. Det gjelder f.eks. lavendel og andre urter fra Middelhavsområdet, pioner, kålvekster, tomater og sukkulenter. Eller du kan tilsette litt kalk i jorden for å balansere ut ev surt regnvann.

Hvis du må bruke kranvann på en spesielt sensitiv plante, så kan det være smart å la vannet stå i en bøtte over natten for å slippe ut klor før du bruker det.

Hagen som et kretsløp

Å ta vare på regnvann og å lage små vannhull til dyr og insekter er ikke så vanskelig, enten du velger en enkel eller mer avansert installasjon.

Uansett hva du velger - ved å integrere vann i hagen din skaper du et økosystem som tiltrekker seg insekter, fugler og små dyr, og som bidrar til en god og naturlig balanse i hagen.

Jeg elsker de sommervarme dagene når det svermer av innsekter, sommerfugler og fugler i hagen - eller når jeg en sen kveld får et pinnsvin på besøk! Plutselig er hagen et helt kretsløp.

Alle foto: Camillas hage.